Velkommen til ekstaserituale med Fulmaya

Med dette inviteres du til rituale med en kvinnelig sjaman fra Nepal. Fulmaya arbeider med kvinnelig energi, og om du vil erfare en sjaman som jobber med ekstasekraften, det sjamanistiske ur-uttrykket, er hun et førstevalg.

Fulmaya er en anerkjent sjaman fra Nepal, der hun arbeider med Maharani-tradisjonen. Det er en sjamantradisjon som fokuserer på kvinnelig energi, en åndelig kraft med utspring i Den Store Mor. De som var med på Sjamansonens tur til Nepal, møtte henne på samlingen vi hadde i Nagarkot. Nå kommer hun Norge i mai.

Arbeidet hun gjør har hun på forunderlig vis lært seg av syv åndelige søstre, som er hjelpende åndekrefter fra syv elver i Nepal

Fulmaya arbeider intenst med sjamanekstase, kaldt Jokana. Under jokana-arbeidet trommer hun seg inn i en ekstasetilstand, som gir i kraft og klarsyn.

I denne tilstanden utfører hun både diagnosearbeid, healing, overføring av kraft og spådomskunst.

Jokana-ritualene er en spektakulær ”forestilling”. For den som er åpen for å kjenne åndelig kraft og energi, føles det som å gå ”gjennom lydmuren”.

Ekstaseritualer av denne typen er et av sjamanismens ur-uttrykk, som er sjelden å kunne overvære i vår del av verden.

Dette finner sted på Unity-senteret i Oslo den 14. Mai.
Seansen begynner kl. 19, varer to-tre timer.
Hun har med en egen oversetter så det er anledning til å stille spørsmål til henne.

Inngang: 250 kroner.

Velkomme til  å møte Fulmaya fra Nepal.

 

Ønsker du en konsultasjon med henne?

Fulmaya er en kraftfull healer og seer. Mens hun er i Norge kan hun tilby et begrenset antall konsultasjoner til interesserte. En konsultasjon består i trommeritual og ekstasearbeid på dine vegne, for å finne løsninger og svar på dine spørsmål. Hun har med engelskspråklig tolk, så du må kunne engelsk. 

Er interessert i å ha privat konsultasjon med henne i Oslo i tiden 14.-19 mai, kontakt Heidi Greiner, på telefon 90978584.

I tiden 20-23 mai bor hun på Helgøya i Mjøsa, og gjør healingarbeid der. Kontakt  Marie Olavsdatter på telefon 95297785, om du er interessert i en slik seanse. 

Hun skal også "undervise" på Saivo Sjamanskole på Mesnabakken lørdag den 24. mai.

Påmelding dette arrangementet til:

ailo@sjaman.com

 

Fulmaya ble født inn i kastesystemets laveste rang, ”the untouchables”

i en landsby med navnet Skiim i Nord-India. Der vokste hun også opp og det var der hun fikk sjamanopplæringen på et forunderlig vis, via åndelig bortførelse. Gjennom sitt arbeid som sjaman har hun nå befridd seg fra kastesystemets begrensninger og blir møtt med respekt fra alle.

Rundt fullmånen i november på den tiden da hun 7 år gammel, lekte hun i hagen utenfor huset der hun bodde. Da kom en gammel kvinne med seks vakre småbarn bort til henne. De var alle vakkert kledde og barna hadde trommer. De gav seg til å leke sammen. Så ba følget henne om å følge med dem. Hun gjorde så.  Ingen så at hun forsvant.  Ingen visste hvor hun var.

Da hun gikk med dem, var det som om de fløy gjennom lufta helt frem til en forunderlig syvarmet elv. De som hadde kommet til henne var åndene fra de syv elvene. Vel fremme ved elvebredden ble hun vasket og renset. Det var et alter der, med tre etasjer En vakker drakt lå på alteret. Hun fikk beskjed om å ta den på.

Etter hvert forsvant de seks barna gikk inn i alteret, men hun fikk ikke lov til å følge med dit inn.

Den åndelige bestemoren ba de seks barna om å lære henne å danse. Så danset de sammen i flere timer. Bestemor skapte så et epletre og en ku, hun fikk melk å drikke og frukt å spise. Mens hun var hos dem lærte hun om dansen, drakten og om hvordan sjamanene bruker malaen, dvs. Rosenkransen og mantraene.

Etter et år s opplæring fikk hun seg også en tromme.

I tre år var hun i lære ved denne elven.

Så ble hun brakt tilbake til landsbyen.

Da hun kom tilbake var hun 10 år og for dem var hun da en ukjent. For alle trodde hun hadde dødd og var forsvunnet i jungelen.

Men den eldste søsteren hennes gjenkjente henne.

Da hun kom tilbake kunne hun ikke snakke det vanlige språket. Hun husket ikke noe fra det vanlige livet. Hun ble betraktet som farlig. Hun måtte bo utenfor landsbyen en stund.

Men den lokale sjamanen forsto hva som hadde skjedd. Han stelte i stand et ritual for henne. Hun ble puttet i en krukke og var der i syv døgn. Så ble krukken knust. Hun ble født tilbake til livet igjen. Hun fikk nytt navn den åttende  dagen. Den niende dagen fikk hun tilbake hukommelsen. Tre jordiske år var altså gått. Hun var nå 10 år gammel.

Fra den dagen var det slutt på hennes interesse for barneleker. Intressen for ritualer og trommeseanser hadde våknet.

Hun var altså en en jentunge fra lavkasten, og kastesystemet stilte sg mot henne nå når hun ville bli sjaman. Hun måtte kjempe for anerkjennelsen. Hun gikk til omkring 150 forskjellige sjamaner for å bli lærling, men ingen ville ha henne. De behandlet henne dårlig, forteller hun, noen fiket til henne og sendt henne vekk.

Det var altså slik også for henne at hun måtte få alter, lamper, drakt og tromme fra en eksisterende sjaman for selv å kunne praktisere.

En onkel av  henne, selv sjaman, tålte ikke lenger å se på dette. Han inviterte henne til et alter og en seremoni. Der var det samlet 16 forskjellige sjamaner, fra forskjellige regioner. De snakket alle forskjellige lokale stammespråk. Da viste det seg at hun snakket alle språkene. Seansen endte med at hun ble akseptert av disse 16. Seinere ble hun også testet av landsbyen og akseptert som sjaman.

Nå er hun anerkjent som sjaman i deler av Nord-India og Nepal og kommer for første gang til Europa og Norge nå i mai.

 

Vennlig hilsen Ailo Gaup