For et par måneder siden døde samboeren til min mor, og det var selvfølgelig veldig tungt for henne, men også for andre i min familie, hans familie, og også meg selv.

Dagen etter at han døde bare VISSTE jeg at jeg måtte kjøre en slags seremoni til ære for han og også som hjelp for de sørgende som var igjen her på jorda. Jeg hadde ingen anelse om hverken hvor jeg skulle kjøre seremonien eller hvordan jeg skulle gjøre det, men tenkte at jeg får vel svar på det fra mine "kontakter" og guider i åndeverden. Og svar kom ganske fort.

Jeg fant ut at jeg måtte gjøre seremonien på en spesiell plass som han som døde, hadde forbundet med fred, ro, indre harmoni, og da ble det selvfølgelig ut i skogen, ved ei vakker lita elv, som jeg vet han fisket en del i, noe han likte godt å gjøre.

Jeg og min nærmeste familie dro ut dit, og gjennomførte seremonien og tromminga, og det var en veldig god følelse etterpå. Man følte bare en voldsom indre fred og harmoni, og jeg visste han vi var der for, også var med oss (i usynlig tilstand). Jeg kjente meg også VELDIG jordet når jeg stod der og banket og slo på tromma, og det til tross for at jeg stod på en "stein-rammel", dvs. bare store steiner, i vannkanten. Min mor, som også var med, satt på bakken, men fortalte etterpå at under tromminga hadde beina hennes ristet helt opp til knærne og hun følte det som om hun var "limt fast" til bakken. Noe slikt hadde hun aldri opplevd før, og hun lurte på om dette var jording, og DET var det.

I ettertid virker det som denne plassen har blitt et kraftsted (evt. den var det allerede, men "åndene" ledet meg til stedet), og spesielt min mor (hun bor bare 200 meter fra stedet), er der stadig vekk og henter ny energi, og får jordet seg.

Min erfaring fra dette er en slik seremoni er en veldig vakker og fredfull og positiv måte å komme forbi de vonde følelsene mange har etter at en nær venn eller en i familien har vandret til åndeverden. Mange sliter kanskje med dårlig samvittighet og skyldfølelse, eller de har masse tanker om de ting de ikke gjorde, som surrer rundt i hodet og ikke gir dem fred. En slik seremoni VIL gi dem fred. Den ga meg også fred, og det var alldeles herlig! Nærheten til naturen, susen i vinden, rislingen fra den lille elva, knitringen i bålet, tromma.... og alt det andre gjorde dette til en utrolig opplevelse.

Så da lurer jeg på, er det andre her inne som har gjort lignende ritualer/seremonier når noen dør? Både med tanke på å ære den døde, men også for å bearbeide sorgen til de som er igjen. Og isåfall hvordan gjorde dere det?

Slike seremonier er veldig vakre og veldig spesielle og jeg tror mange rundt omkring i landet, som kanskje har mistet en nær venn eller en i familien, hadde hatt STOR nytte av å være med på en slik seremoni. Dette er ganske anderledes enn det en begravelse er.... her er det ingen sorg, men bare fred, ro, harmoni, stillhet, naturen selv og de åndene som måtte finne på å ta turen innom.

En fantastisk opplevelse, til tross for at det var trist at han vi trommet for, forlot denne verden i så ung alder (bare 50 år...). Men jeg vet han var der med oss, og satte stor pris på det vi gjorde. Jeg så han for meg, nesten litt brydd, og det var som han sa "alt dette styret, bare for meg?". Litt brydd, men glad var han iallefall! :)

EDIT: Ser i ettertid at det finnes et eget forum for Sjamanisme og døden, og denne posten burde således vært plassert der. Regner med en moderator fikser det og flytter den dit den hører hjemme. Takk!

Hei Mrlee
Spennande å høyre å lære om korleis du jobbe.

For et halvt år tilbake,kom luftambulansen på besøk til nabohyttene her to ganger.
Begge gangene var om natten,og begge gangene hadde eg holdt en forløysande trommeseremoni kvelden i forveien.

For 4 år sia budde eg nær en gamleheim,og minnes godt
at det same skjedde her.Nokre kveldar var trommeseremoniane ekstra lange og heftige,og neste dag såg eg ambulansen,som en bekreftelse på det eg følte under trommereisa

Så eg har fått erfaring med være elvemann ,og det gjer meg audmjuk å vete at eg er med å arbeide for det heilage.

Takk !

Spennende det du skriver om også teleterkji. Er nok mye av det samme vi er innom her ja. Det kan være bra, både for å hjelpe den avdøde videre, og ikke minst, for å lette sorgen litt hos de som er igjen.

Dette sier det meste...

å ære en sjel:er en hellig handling...sånt blir d kraft av )