i dagene som var,
var jeg noen
nå er jeg ingen

inntil noen gjenkjenner meg
er jeg
ingen

jeg sier underlige ting i telefonen
glemmer hva jeg heter
hjemmet mitt kjennes som en annens

jeg er ingen
og bor i tomrommet




sjokkbølgene i Tomrommet skapt av døden
suger den klare stillheten inn

den er livet
i det vokser et nytt Alt frem

før døden igjen utsletter det som er

som en bølge fødes av himmel og dør mot jord

som et eneste pust
kun





Det store hjertet slår kun en gang,

NÅ

Takk for dine ord!
De vekker meg til ettertanke.