Jeg lurer på hva er egentlig sigøynerkulturen ifht. sjamanismen? Jeg har aldri satt meg inn i det annet enn at oldemora mi prata mye om dem, mulig hun så segselv som det siden hun også kunne se ånder og prata varmt om dem selv om hun la vekt på at det ikke var sett på som noe stort fra andre folk. Jeg har aldri sett huldra så vet ikke om hun finnes helt sikkert, men det hevder hun at hun har gjort. Vi har begge sett samme folk gå igjen i huset vårt, noe jeg fikk vite etter at jeg fortalte det, og tror på evnene hennes. Har ufattelig mange ganger møtt folk som kaller meg sigøyner, og det eneste jeg har forbundet med dem er spådom, dansing og campingvogner
I familien min har alle grågrønne øyner med gule prikker som vistnok skal ha tilknytning til sigøynere innen den overtroa pleide oldemor å si. Senest for 2 uker siden spurte noen alkoholikere i byen om jeg kunne bomme vekk rizla, og beskuet meg lenge og rart og kalte meg sigøyner pga øynene mine. (før han viste meg sigøynermagen sin og da gikk jeg!) Ikke nok med det. Vet katta har vært et skyggelagt aspekt i meg i noen år(allergi, mangel på forståelse for dems energi og blitt bitt mye i oppveksten av svarte katter, uten at jeg har gjort noe har dem kommet å angrepet meg).
Hver gang, og det er mange, jeg har blitt kalt sigøyner har jeg egentlig bare blåst av det fordi jeg ikke forsto noe om det. Nylig har jeg fått god kontakt med katten fysisk og energisk i megselv, og hadde nylig en opplevelse av at oldemor åpenbarte seg igjennom katta her ute(oldemor er altså død da, sånn visuelt )
Så tenkte jeg jeg skulle søke på katte-totembilder, og ble veldig tiltrukket av en gypsy-side. Mange av filosofiene der virka veldig likt sjamanisme hva angår kraftdyr og den slags.. Skal lese mer om sigøynerkulturen men kjekt med innspill her inne. Da jeg ble veldig interesert i sjamanismen nylig fikk jeg likevell opp at et slags "vent litt..in progress" skilt i hodet, og følte at jeg må lære mer om ting før jeg eventuelt tar standpunkt til hva som er riktig for meg..Må lære om livet og mer om hver vei`s sin generelle filosofi.
Har alltid hatt sansen for den der sangen "Gypsy girl, dont let the drugs get you"

De fleste folk har sine mytologier, med sjamanerfaringer i bunnen. Det som teller nå, syns jeg, er om mytologiene gir rom til og inkluderer alle folkeslag, alle livsformer, for i den nye tiden er vi alle jordens barn. Bare gjennom et slikt perspektiv kan vi gjøre noe for hverandre og for jorden.

En mytologi som fremhever en gruppe framfor en annen tilhører et annet sinn enn det som trengs nå.

Glem det gamle, sier jeg, tre inn i nåtiden, felleskapet og inn i den oppgaven som krever noe av alle.

For artsmagfold desimeres, matkammerne forringes og jorden fruktbarhet og frodighet forringes. Det er oppskrift på katastrofe.

Mytologier skaper tenkning. Bare ved å forandre tenkningen kan nåtiden og framtiden forandres, gis en ny kurs. I denne prosessen er den enkltes valg utslagsgivende.

Ut fra bevissthet om en ny verdenssituasjon må vi som en world wide tribe skape ny mytologi.

mvh ailo

Ja det virker igrunn som om det er en rød tråd i det hele, og jeg tror ikke en bestemt filosofi/religion/mytologi kan sies å være fasiten eller at andre ikke inneholder sannhet. Men det kan være greit å få system på ting, hvertfall i mitt tilfelle. En av de sterkeste opplevelsene jeg har hatt som fikk meg til å innse dette var da jeg hørte ganesha i hodet mitt for et år siden, så mye at jeg skrev det ned, forsto ikke hvorfor et slikt tulle-ord gjenntok seg. Før jeg rakk å søke på nettet så jeg en krabat på garasjetaket forran meg, med 2 armer, 1 meter høy som et omriss i gult glitter. Og fikk sjokk da jeg fant ut at jeg akkurat hadde sett og hørt en hinduistisk hjelpende ånd som jeg ikke hadde kjennskap til fra før. Fristende å søke tryggheten som ligger i å få satt et navn på det, og "følge boken videre".. Men man får vell lage sin egen alle og enhver.

Tror å skape den nye mytologien er en del av hva mayakalenderen og dette handler om, men noe sier meg at den tilstanden jorden er i nå er en fase, og jordens kundalini skaper prosesser som tvinger seg frem enten vi liker det eller ikke. På litt samme måte som kundalini i mennesker, ser jeg det som en renselsesprosess, som noen ganger kan foregå smertefullt.

Kanskje den nye mytologien er å bli sin egen religion på en måte, for det virker som hvor enn jeg snur meg har jeg personlig erfaring innen visse felt som jeg ikke har lest om fra før, sånn sett er vi kanskje bare en bok som må lære å stole på oss selv i det nye verdens-biblioteket..Hvor hver og en finner sine redskap på den siden som passer best i øyeblikket og stadig lærer å slå opp på en "tilfeldig"
Sjamanismen har sin dragningskraft på meg ganske mye grunnet inkludering av dyr og planter som sjelelige vesener man setter høyt, hvor andre "bøker" nevner lite om noe som alltid har vært så stort og innlysende for meg og fint å oppdage at det finnes dem som erkjenner de kreftene hva enn man kaller det.

Tusen Takk for svaret ditt! ..