Hei! Håper virkelig noen har lyst til å svare meg på dette.
Vil først og fremst si hvorfor jeg spørr om dette, og hvorfor jeg spørr her inne. Siden jeg "fant tilbake" til evnene mine for noen år siden, (hadde en liten tørketid fra 7 års alderen som de fleste kan ha), har jeg opplevd mye rart. I en slags spirituell krise jeg hadde forrige vinter, som var værre enn noe annet jeg har opplevd, og jeg har ikke lite potensielt traumatiserende opplevelser i ryggsekken allerede som ung-voksen, var det det værste jeg har opplevd..fordi det skjedde på innsiden av meg. for to år siden fikk jeg kontakt med utenomjordiske vesener på åndsplan, som jeg følte en slags forbindelse meg, ett år senere, i min spirituelle krise begynte ufoene å sverme. kanskje pga min nye "lidenskap" og nysgjerrighet. jeg var påvei til hjembygda mi en gang og før jeg la meg en kveld i barndomshjemmet så jeg ut på et grønt lys i det fjerne, og tenkte at det lå noe utenomjordisk i luften. uken etterpå fikk den lille bygda en såkalt "ufo-feber" med avisoppslag på avisoppslag. jeg så flere av dem, og en kveld fikk familiemedlemmene mine ta del i opplevelsen og jeg fikk "bevist min tro på dette rare"...men jeg begynte å tenke at det sikkert ikke er bare snille vesener der ute, som på jorden. og jeg tok avstand, og slapp å se. inntil i kveld, jeg er ikke i tvil om hva jeg så, men jeg undrer meg over hvorfor de daler forran nesa mi? jeg tror, men hva er meningen med deres tilstedeværelse i min nærhet så ofte? hvordan ser sjamanismen på dette? jeg tror på mye rart fra forskjellige religioner, siden jeg har sett både jesus(som 6 åring) og buddhistiske naturånder uten å ha visst noe på forrhånd om navn og utseende osv. jeg er helt sikker på at kraftdyr eksisterer pga egne erfaringer og holder med mange av teoriene man finner i sjamanismen, av alle livssyn og levemåter er det kanskje den som stemmer mest med hva jeg tror, selv om jeg ikke praktiserer annet enn mentale reiser og kraftdyr-dansing. Jeg tror det er en mening i alt, og blitt flinkere til å legge merke til tegn og repeterende symboler som leder retning i livet mitt, og hvorfor åndelige opplevelser kommer, og hva de peker i retning av, men når jeg blir så forvirret av disse ufo-svermeriene, hvorfor skjer de igjen? det eneste evt logiske kunne vært at de viser seg som tegn på at jeg er iferd meg å gå inn i en åndelig mørketid igjen, men jeg føler ikke tegn til det heller? seriøse henvendelser takkes! helst fra generelle sjamanistisk syn og ikke flaksende og mer forvirrende tolkninger fra folk som vil bidra med brain-storming. for det har jeg gjort nokk av selv::) jeg har en merkelig følelse rundt dette altså, og kanskje har jeg levd liv på andre planeter, det tror jeg nok, men jeg opplever ikke deres inntreden i mitt nåværende som annet enn RART og kanskje litt....ja..nei bare rart egentlig. Tanker??? takker for evt oppmerksomhet og svar!!

Etter å ha tygget og spist litt av Erich Von Daniken sine bøker
og mye av Terence Mckenna sin filosofi om dette fenomenet,
så sitter eg igjen med den erkjennelsen at dei utenomjordiske vesna er besøk fra gudenes verdner,og at desse gudane har vore her alt frå tidleg av jordas fødsel,og vore med på utviklinga.
Så dei kjenner staden,sjølv om me kallar dei utenomjordiske.
Eg trur dei kjenner jorda like godt som oss som bur her,kanskje ennå betre,sian dei har mange av sine basar langt inne i jorda.(ifølge fleire teoriar som svevar rundt)
Kva vil dei med oss,anna enn å blande seg inn i våre liv og ta del i utviklinga,akkurat som dei har gjort med jorda i alle tier.?

Eg har sjølve vore så "heldig" å oppleve å verta bortført
eingong,og erfarte å døy langsamt medans sjela blei drogen med opp i ein annan dimensjon,som var innreda med skiftande vegger og panel med avansert teknologi i ein polish som tok pusten frå meg.Eg fekk kikka nærme på nokre av detaljane,og la merke til at dess meir eg fokuserte på det eg såg,jo meir blei eg var at eg faktisk var inne i et slags maskineri,som dura svagt og av å til rista å skalv,som frå motorens vibrasjoner.

Det heile begynte med at eg låg heilt stille å lytta etter ein vind
som blåste i en skog et godt stykke fra der eg var.
Eg hugsar eg syns det var merkeleg så stille det var i teltet mitt
og i det eg tenkte den tanken,kunne eg høyre at vinden som blåste lengre vekke,snudde retning direkte mot meg i teltet.
Noko svært var på vei,og når det nådde teltet,var det litt av et skuespill å sjå korleis det blei gjennomgranska og testa for svakheter,så plutseleg stillna det heilt av,og eg lurte på kor og kva som var på ferde,då gjekk det opp for meg,at no var det nokon inni teltet,og eg blei fysst varm,så kald,og så varm igjen,og pusta det eg var god for,medan eg gradvis mista identi teten min,eg hugsar at den smula opp,og at det ikkje nytta å gripa etter smulane,og så flimmra det for meg.

I eit kort glimt hugsar eg at nokon held meg nere som med sterke hender mens eg vert opna opp framme i pannen.
Ein skremt edderkopp spring redd ut av hodet ,når "inngrepet" skjer,jaga av et lysende redskap eg ser i eit kort sekund.
Etter hendelsa enda eg opp med å spørje meg sjølv så mange
spørsmål at eg haldt på å mista likevekta,og kanskje gjorde eg det,men eg har funne heim att gjennom å studere og lese om andres opplevelser,så eg er langt frå åleine med mine opplevelser.
Eg sit igjen med ein god følelse etter besøket.no,etter nokre år med sjølv gransking,og tenkjer at dei er ikkje meir ondsinna enn me klarar å gjere dei,gjennom våre filmatiserte fantasier.
Men at dette er skremmande når det pågår ,er eg heilt med på.
Eg var på ein vision quest når dette skjedde meg,og hadde
som intensjon å kommunisera med forfedrene,som eg trudde eg visste kven var. Det viste seg at det gjorde eg ikkje.

åhuff å huff.
Takk for historien din, selv om jeg ikke kan si at den roer meg ned noe serlig, hehe. jeg hadde så ufattelig mye å slite med i disse tider i fjor, og på en måte tror jeg man må være sterk i segselv for å kunne oppleve noe slik og komme tilbake til segselv...Det var akkurat det, at jeg føler at jeg nå nylig er begynt å komme meg, etter et år med jobbing for å finne megselv igjen, og hva skjer? jo der er dem igjen! Det kan godt være at de har veldig høy bevisthet og jeg burde føle meg priviligert, men jeg har egentlig nok med å prøve å balansere livet til en 19 åring som har kontakt med det åndelige og kan se auraer osv til daglig. jeg vil fullføre livsoppgaven min...men jeg vet ikke om jeg hadde maktet å gå igjennom det samme som i fjor, en gang til...isåfall trenger jeg mer tid på å lade opp. jeg har vell mer tro på deres inteligens enn at jeg tror de svermer rundt meg bare fordi di ikke hadde noe annet å finne på den kvelden (eller på natta kl. 4 for å være eksakt..typisk):o jeg merker at jeg er i en slags "no time" tilstand i sekundet før dette skjer, jeg lever i megselv i fortid og fremtid og nåtid bare i et nanosekund, og vips, så ser jeg fartøy og laserstråler osv. Jobber mye i drømmene for tiden, og er nok mye som skjer i meg, men vet ikke hva det er dem prøver å si meg, eller om jeg vil vite det Det værste var like før jeg så dette, satte jeg på selveste x-files theme på ipoden og tenkte tilbake på hvordan sangen "føltes" da jeg var liten, litt sånn merkelig, som megselv...det var liksom så prikken over ièn å se en ufo i det øyeblikket

Hei Ulva.
Eg meinte ikkje å skræme deg med fortellinga mi.
Eg VILLE fortelle at mitt syn på dei utenomjordiske har forandra seg
etter mitt møte,eg opplevde at dei er endel av åndeverden,og dei er her for å hjelpa deg å meg å denne planeten,dei er ikkje ondsinna slik nokon vil ha dei til i filmar og tv seriar.
Å få besøk av utenomjordiske sjåas på som eit privilegium
blant sjamaner i fleire tradisjonar,og dei som har desse besøka får ofte gaver av dei utenomjordiske som evner til å heale og spå.
Så med tanke på at du driver med healing,så er dette med ånder noko som naturleg følgjer med,heile universet strekker seg etter deg for å STØTTE deg i ditt arbeid,når du vil gå denne veien.

Eg ber deg om å sende gode tankar til dine brødre å søstre
som har blågrå hud og liker å ferdas i romskip mellom verdnane
det vil hjelpe dei å koma og gå utan frykt.
Gå i dialog med det ukjende og la det høyre frå deg.

Tusen takk for det du skriver her , jeg tror du har rett i mye du skriver egentlig, jeg har vell bare sett meg litt blind på at man skal være forsiktig med å ta kontakt med ting man ikke vet så mye om...pluss de tusenvis av skrekkhistoriene man hører om folk som blir tullerusk. Jeg så også disse vesnene som Blå, aquablå i åndsform da jeg først fikk kontakt med dette. Og når jeg tenker meg om ble intuisjonen min mye sterkere etter kontakten i fjor...jeg har vell bare vært veldig forvirret og ikke vist helt hva jeg skulle tro. Noe rart som har skjedd meg i de siste dagene, er at jeg ser indre bilder av hendene mine og et slags mørke forran dem, da blir jeg litt sånn betenkt kan man si, men jeg vet også at jeg har healer-evner som jeg ikke bruker lenger, fordi jeg på et punkt ble redd for at jeg ikke mestret å dirigere energiene riktig...kanskje det er en indikasjon på at jeg sitter med evner jeg ikke bruker, og jeg ser bilder av min egen frykt for dette...Jeg har litt forstyrrende syner iblandt, men det er rart hvordan nøstet fløkes opp etterhvert som tiden går Jeg vil uansett takke deg for det du skriver her, noen ting er man klar over selv, men redd for å tro fult og helt før man hører noen andre si det høyt. Jeg skal prøve å la det ligge, men bare være takknemmelig, det kan vell uansett ikke skade med takknemlighet. Det er jo ikke slik man kan prate om med ola nordmann akkurat, jeg er nok sett på som "spesiell" nok fra før vil jeg tro. Så kan jeg leve mitt jordiske liv videre uten frykten for dette, for Gud vet, jeg trenger den jordnærhet jeg kan få, å da hjelper det ikke å bekymre seg for et og annet lysglimt eller flokette laserstråler som kommer på himlen nå og da. Nå skal jeg handle mat!

Takk sjølv du.
Det gjer godt å kunne fortelle om slikt.
Ikkje godt å gå rundt å tru at ein er åleine oppi håvet sitt med dette,
slik enkelte gjerne vil ha oss til å tru ved å lage rundt oss ein solid mur av taushet om me byrjar å snakke om dette.
Det finst nemleg kartlagde og oppstreka grenser for kva ein kan oppleve og ikkje oppleve,
utan å verta klassifisert som annerledes og kanskje til og med galen.

Whitley Strieber har mykje spennande å fortelle om sine møte med dei andre,kjent for sin bok Communion,som også blei ein thriller-grøssar.
(Christopher Walken i Hovud rolla)