Hva forventer du egentlig...på et offentlig sted som dette?

Vi er på Sjamansonen. På et offentlig sted PÅ NETT...der vi er alle forskjellige,
har forskjellige erfaringer, levesett, tanker, meninger og syn på ting.

Men vi har en ting felles...å det er interessen for sjamanismen.

Så...som sjamanspirer...burde ikke vi da se på dette som en lærevei...
ny erfaringsvei...et sted der vi blir daglig testet for tålmodighet, og
for hvor åpne vi er for andres innspill?

Hvorfor tillater vi da oss selv å føle at vi blir tråkket på tærne..(jada, vet at dette har blitt tatt opp før)

Å ja...jeg hinter til dette med at noen ikke føler de kan si fritt hva de tenker og mener uten å bli konfrontert med fakta!

Men hva fanken... er det så farlig ...å bli konfrontert med fakta?? Det eneste vi risikerer er å lære noe som er nytt. Noe som kan bidra med større kunnskap. Noe som kan få oss til å bli mer sikker på at vi selv har rett.

Trekk inn disse ømme tærne...trekk inn halen...å begynn med å sette dette ømtålige vesnet vi alle har i oss...på sidelinja, ta på værneskoa...å LES hva som faktisk står!! For det handler nemlig ikke bare om DEG eller DEG...

Det handler om at andre IKKE er enig med deg...å skal man gå sjamanveien eller en annen åndelig vei, så må man TÅLE det! Uten å bli sint...ta det som personangrep...ol.

Jeg syns det har blitt en uggen stemning på sonen...å det er ikke bare de som blir sett på som *angripere* men de som føler seg tråkka på tærne...er faktisk værre...der de skal prøve å forsvare seg.

Jeg er som før....blåser ut min mening...å vet jeg får noen i mot meg av den grunn. Men jeg har lært meg å bruke værneskoa...å på den måten føler jeg at jeg får med meg hva forfattere som blir oppfattet som *angripere* faktisk mener.

Jeg har selv hatt begge roller....både som angriper...og en som har blitt angripet. Men jeg gidder ikke å klage over mine ømme tær...ei heller legge bånd på meg...ved å slutte komme med mine bidrag.

Niks...jeg fortsetter som før...å har heller lært meg til å sette meg inn i HVA forfatteren EGENTLIG ønsker å formiddle. Og DA får man med seg mye flott budskap!

Bare prøv selv!

Er enig med Silva her 

Hent fred til deres hjerter,tenk å krangle i en slik tråd som " gud og universet" 

Dette er en fin tråd!

Håper alle som har noen meninger om dette temaet, diskuterer det HER, istedenfor i alle andre tråder 

Jeg bare lurer...
Hvor er sjamanismen i all denne kranglingen? Hvor er kjærligheten? Hvor er den indre ro? Kan hende jeg har misforstått, men jeg tror ikke dette er det sjamanisme handler om. Bør vi ikke først feie for egen dør, som man sier, før man begynner å arrestere andre for deres meninger? Jeg blir faktisk rett å slett lei meg.

Selv har jeg slett ikke vært mors beste barn. Jeg har brutt loven flere ganger, men jeg har tilgitt meg selv for det gale jeg har gjort. Jeg kan derfor tilgi andre. Jeg har lært å elske meg selv, og dere. Jeg trodde det var dette sjamanisme handlet om. I allefall en del av den. Men krangling og uthenging av hverandre mener jeg ikke hører hjemme her. Det er klart det er lov å diskutere, men kan vi ikke gjøre det med respekt og aksept?

Hvorfor må vi alltid være best?

Livet er ingen konkuranse. Om det er det, tror jeg nok vi skal konkureremed oss selv.

Serpentinus

Ja, nå er jeg passelig forvirret.

Jeg må virkelig beklage det. Gud og universet var jo en utrolig spennende tråd syntes jeg da. Jeg innrømmer å være temmelig fientlig innstilt til kristendommen, ja. Beklager. Det bare ligger i meg - helt naturlig.

La oss gi ordet til den meksikanske suksessforfatteren:

http://www.youtube.com/watch?v=FkeBG46effs&feature=related


Synes han sier det godt.

Jaja...jeg roset en egenskap Passopp har som jeg setter pris på! Det er vel ikke noe galt i det?  Eller er det galt...fordi noen ikke setter pris på det?

Må jeg følge andres meninger?
Må jeg sette meg å se på tv..fordi noen mener jeg bør gjøre det?
Må jeg sette bind på meg..fordi noen ikke takler mine meninger?

Da må jeg beklage så mye...at jeg ikke kan innfri det.

Fordi jeg MÅ følge min egen intuisjon og hjerte!

Vel, what can I say? Ditto?

Det kan jeg ikke svare på! Det vet du nok best selv! 

Kanskje begge deler? He he, nei. Det var noen som utrykket at han var litt vel pirkete - og det var jo selvsagt helt riktig  ;) (Nei, nå begynner jeg igjen). Jeg kan ikke forklare det. Du må lese gjennom de siste innleggene eller noe, fra Ritas innlegg. Det bare skifter fokus... Kan ikke si det på noen annen måte.

Og jo. Jeg må nok si det samme som deg i den over. Rett og slett.

Always look at the bright sight of life trala trallallala  ditto       

Jeg mener at det er viktig å ha evnen til å kunne heve seg over ens egne følelser. Ta ett oppgjør på kammerset rett og slett når man føler seg skikkelig truffet over noens innlegg. Tenke igjennom hvorfor man reagerer. Er det fordi det skaper noe i oss selv? Eller er det fordi man rett og slett føler seg missforstått?

Hva med å ta dette oppgjøret først? Og finner man ut at dette man reagerer på ikke er noe annet enn at man har blitt missforstått, så hvorfor ikke forsøke å forklare seg på en annen måte?

Det jeg reagerer mest på her på sonen...er akkurat dette når man slutter å snakke tema...å går over på person.
Jeg bryr meg ikke om dette..annet enn at jeg syns det skaper en guffen energi her på sonen.

Det er når vi kan diskutere noe...på en saklig måte...være uenige over noe uten å gå på person. Å heller forsøke å forklare seg på en annen måte.

Jeg liker at vi er forskjellige...jeg liker at vi kan diskutere. På denne måten har jeg lært å bli mer åpen for nye ting...å jeg har lært å sette mer pris på min egen sannhet.

Jeg savner virkelig gode diskusjoner...hvor jeg kan få lov å ytre mine synspunkter...uten bli beskyldt for å ta noens side i en sak...eller hvor jeg blir bedt om å strikke, drikke kaffe eller rett og slett holde kjeft!

 

Så fin tråd. Ja, hva forventer vi egentlig av å kommunisere i den virtuelle verden? Jeg synes kommunikasjon i denne verden er spennende. Vi kommuniserer med hverandre gjennom tastaturet i offentlighet. Kommunikasjon gjennom tastaturet ligger mellom muntlig og skriftlig. Personlig synes jeg at det er en spennende kommunikasjon, men det er en utfordring å kommunisere på denne måten fordi vi kun har det skrevne (harde) ord, vi har ikke noe kropsspråk eller mimikk fra motparten som vi kan tolke.

Vi står helt fritt til å velge og skrive her inne, men når vi velger å trykke på knappen "legg til innlegg", velger vi samtidig å få  kommentarer fra våre "medsoninger". Disse kommentarene blir forstått ut i fra hvordan mottakeren leser innlegget.

Før i dag ga jeg en person positiv respons for at jeg liker hans humor og at jeg satte pris på dennes kunnskaper i forhold til fakta. Det handlet ikke om å heie noen frem - Det handler om å fortelle noen at jeg setter pris på egenskapen hos dette mennesket, og jeg mener at vi ikke har vondt av å få harde fakta av og til. Jeg, som Silva, ser heller ikke noe galt i det.

Det er bra at vi får andres synspunkter, det er bra at noen retter på oss hvis vi "tråkker litt i baret". Som Silva sier, det eneste vi risikerer er å lære noe nytt.

Vi har en ting felles her på sonen - vi har begynt - nå eller for en stund siden - å leve i den "alternative" verden. Det er like mange grunner til at vi er her inne på sonen som det finnes medlemmer, vi har alle vært igjennom en del vanskelige ting.

Jeg er glad for at du blåser ut din mening Silva, vi har godt av det - det "tvinger" oss til å snakke om disse litt ømtåelige tingene.

RITA

Flott at du sier dette...for det er helt sant. Uten mimikk og kroppspråket...blir den offentlige kommunikasjonen over nett ganske så flatt. Jeg også syns det er en spennende form for kommunikasjon, og har fått mange nye, flotte og spennende venner på denne måten.

Ellers vil jeg takke for all respons i denne tråden!