Når man skriver innlegg på sonen, særlig som representerer noe som går på tvers av det de fleste har som sannheter, eller kommer med nye ting som aldri har vært tenkt/skrevet før, må man regne med å få mange slags reaksjoner. Det er noe en bør tenke på FØR en trykker på "legg til"-knappen.
Dessuten er det ofte lett å misforstå andres motiver eller meninger. Vi ordlegger oss ofte veldig forskjellig, eller vi kan legge forskjellig betydning i samme ord.
Derfor er kommunikasjon viktig...lurer du på andres motiver for å si det de sier, spør dem. Gjerne inne i tråden. Ikke bare gå ut ifra at "jaha, her kommer et angrep". Å ha den instillingen at "de andre" er fienden, gi ikke grobunn for god debatteknikk.
Når det er sagt. Det hender jo at man skriver før man tenker, og angrer seg i ettertid. Og det er rom for det også. Når man har gjort den tabben et par ganger, bør man kanskje ta lærdom av det.
Vi er mange her inne. Og vi blir bare fler. Jeg har vært inne på et par andre foraer, og jeg ser at Sjamansonen er helt unik.

Her inne utleverer mennesker seg til totalt fremmede. Dette gjør at vi ofte føler oss sårbare. Man bør gjerne ha en varsom tilnærming til andres innlegg. Det å skrive kommentarer er kanskje også en kunst. Selv om man er totalt uenig, eller ikke synes det henger på greip.
Det er også trist hvis medlemmene her inne føler de ikke kan skrive innlegg eller svar på innlegg, i tilfelle de skulle komme til å tråkke på noen ømme tær. Gjør det vondt i tærne, sjekk hvorfor istedenfor å rope AU på sonen...
For sonen er for alle, og alle kan svare på det de selv ønsker. Og alle har anledning til å skrive om sine opplevelser og erfaringer, stille spørsmål og være kritiske, kaste inn tanker, ideer, inspirasjoner. Det er dette som får sjamansonen til å vokse og skape glede for fler og fler som finner veien inn hit. Det at vi bruker den gode intensjonen, sammen med et ønske om å være med å løfte hverandre fram og opp. Det at vi lytter med hjertet og fanger opp det uuttalte og setter ord på det sammen.
Sjamansonen har blitt sammenlignet med en sirkel. Slik føler jeg det også. Av og til føler vi kanskje at sirkelens fellesskap blir truet av "utenforsående" krefter. Noen ganger kan denne trusselen være reell, andre ganger kan det være vår frykt for det ukjente som styrer oss. Men det er likevel viktig å stille med et åpent sinn. For det er kun da vi kan ta imot den lærdommen som ligger skjult bakom.
Jaja. Det var dagens moralske pekefinger (med ti pekende tilbake mot meg sjøl

)
Tilsist. Det er gjennom motstand og harde tider at styrke blir tilegnet. Ofte kan det være bedre å ta ei trommereise for å finne en løsning, enn å sette seg inn på "furterommet". Det er ihvertfall min erfaring
