Flere netter har jeg drømt om at mormor
kjefter på meg.
Hun kjefter for at jeg trekker for raske sluttninger,
og ikke ser det jeg egentlig skal se,
og hvorfor jeg skal se på det på en annen måte.

Ikke er jeg helt sikker på hva hun tenker på heller.

Når jeg våkner er jeg frustrert, for det er noe som jeg sikkert har glemt også.

Etter at hun har kjeftet ferdig drikker vi kaffe, og prater sånn som vi gjorde da hun levde.

kanskje har du svart deg selv
- om du bytter ut "hun" med "jeg"

Det er meget mulig, men huske en detalj som jeg
burde huske - det gjør jeg ikke...

Men jeg koser meg med kaffen og kosen vi alltid hadde..

En zen-drøm om veien til oppvåkning,
og etterpå bærer du ved
og koser deg med kaffen som før

Ordene som kom til meg her endag:De døde hviler ikke i sin grav.
Jeg drar paraleller fra din drøm til en jeg selv hadde med min Farfar,som nettop var "gått bort".
Jeg drev formåls løst nedover i mørke korridorer
da Farfar plutselig satt foran meg på en stol.
For meg var det et budskap om at Farfar fortsatt er der
og holder øye med meg i åndeverden.