Jeg pleier å knekke drømmekodene selv, men denne ble litt vanskelig. Så hvis noen kan hjelpe...setter jeg veldig pris på det.

Jeg er i ett hus....tydligvis har jeg forbarmet meg over noen dyrearter og tatt de i hus.
En middelsstor krokodille...som ligger oppå et furuskap.
En utrolig vakker minigeit..bitteliten, helt hvit og med fullvokste horn.
En nydelig liten sau.
Min pus...som jeg har i virkligheten...som ofte er med meg i drømmer og reiser.

Samt denne øgla...som først har pels. Rødbrun vakker pels..å som ligger krølla i sofan.

Jeg får plutselig masse folk på besøk. Ukjente folk, men likevel snakker jeg masse med dem. De sover over der hos meg.

De har med seg to middelsstore hunder.

Når alle skal legge seg å sove...(noen har allerede lagt seg)...må jeg flytte denne øgla fra sofan. Å det liker den ikke. Den vokser seg plutselig stor og blir fantastisk lang. Å den mister all pelsen sin.

Den blir helt krakilsk...å forsøker å bite meg. Men jeg er ikke redd for den...bare redd den skal angripe de andre dyrene og barna. Så jeg får lagt den på skapet sammens med krokodillen...da jeg tenker at de kan ikke skade hverandre...for de er like store..å like skarpe tenner.

Jeg går frem og tilbake mellom rommene...hele tiden bærende på små barn eller små dyr...jeg ønsker ikke ha de små barna og dyra i samme rom som den illsinte øgla som freser og spytter...å som bare forsøker å bite.

Jeg klarer å skåne de alle...men slitsomt var det, hehe. Å på slutten av drømmen får jeg gaver av de ukjente gjestene. Å jeg ser også at en fugleart...en slags urfugl fikk jeg følelsen av...sitter i lag med øgla...å de ser begge helt fredelig ut. Å jeg lurer på hvorfor øgla eller krokodillen ikke angriper denne snodige fuglen.

Noen som kan hjelpe meg å tyde denne?

Den var ikke lett.
Hvis det dukker opp noe så forteller jeg.

Én ting er densamme som i nesten alle mine drømmer for tiden.
Det er mye folk, og oftest ukjente.

Takk Gunilla

Heia Silva
æ e nu ingen klok drømmetyder selv men dette slo meg

drømmene våre handler stort sett om oss selv og da ble drømmen din slik for meg

du har stor omsorg for dyr og mennesker du møter og skal møte men når du vil innlosjere alle må du flytte deg selv til siden, øgler står for meg som egenkraft, og den/du blir sint på deg selv faktisk.
At urdyrene ikke gjør kål på verandre er jo da klart, dem representerer deg og du putter dem7deg oppå skapet.

ikke glem deg selv i hverdagen silva, det er viktig med en balanse

Jeg har begynt å tolke de drømmene mine som foregår i et hus, som aspekter av meg selv. Det føles riktig for meg, men trenger ikke skape gjenklang hos deg selvsakt.

Hvis huset er kroppen min, er alle som er i det, sider av meg selv.

Sett fra det perspektivet, ville jeg tolke de ukjente menneskene som ukjente sider ved meg selv. Det kan se ut til at de nye sidene blir mer og mer påtrengende. Kanskje også så invaderende, at jeg ville bli redd for de mer uskyldige sidene av meg selv?

Og ur-øgla vil ivertfall gi fra seg plassen frivillig Den trenger nok ikke angripe fuglen, fordi den er av samme type aspekt, dyrearven. De andre sidene er nok mer truende for den. Og når alle har fått sin rettmessige plass, har du fått en stor gave.

Her fikk jeg mye å tenke over Nyjord...og Liljee...takk takk takk...jeg må tygge på dette...men noe klinger veldig i det dere sier her...så jeg må kjenne på hva det trigger.

Flere må gjerne prøve seg..enten man har erfaring eller ikke med tolkninger...alt kan hjelpe meg å sette tingene på plass!

Kommer tilbake når jeg har kjent på det!

Jeg får opp( Nyjord), ur krefter når jeg leser denne tråden Silva.
Øgla og krokodillen er symboler på urkraften og deres nære samarbeid,dette er svære krefter som jeg skjønner du forsøker å skåne de minste for,samtidig er dette skapet vi ofte stapper inn våre spøkelser og låser døren og svelger nøkkelen.
Her har vi valget mellom å leve i frykt for at de skal komme ut å gnaske på alt vi har kjært,eller åpne døren og la dem komme å gå som dem selv vil,og slik bli kjent med denne ukraften som er verken ond eller god,men heller nøytral og i balanse inntil vi lader den med våre følelsers energier.

Du blir i dette tilfelle den kjente Pandora
med hennes mystiske boks som hun ikke
får igjen lokket på.
Hun har sluppet løs krefter i verden
som vil søke å gjenopprette den opprinnelige balansen
gjennom å gjøre verden igjen om til en vill mark.
Men historien ender ikke der,den begynner,hun tar styringen
ved å tilpasse seg urkraftens lune-fulle natur, og drar nytte av alle kreftene,de er tross alt hennes egne indre drifter og dyriske instinkter.
Slik blir hun senere kjent som den hornede gudinnen med halv månen i sin krone smidd av ring-alvene i reneste jotnesølv.
Villmarken er nå blitt hennes eget rike og de ni hodete dragene
hyller henne på visse netter,når månen er rød som av blod
med vakre sanger de har lært av sine mødre som vokter underjorden og alle vulkaner på jorden.


Urkreftene vender alltid tilbake,og vil minne oss på
at den første drømmen,urdrømmen,alltid vil leve inni oss med alle sine skrekk øgler å drager med skiftende farger,og at det ikke vil hjelpe oss å prøve å skjerme noen for dette,for vi drømmer den alle ,store som små.
Vi kan ha et moderne hus og et moderne liv,men allikevel
lever urkreftene i naturen inni oss,og der kan ikke hverdagens
firkanthet beskytte oss når døren til urkraftens vidder åpnes.

Det som kan hjelpe deg er et godt forhold til den øgla,som kan bli ditt kraft dyr,om du lar det få låne sofaen din,altså
at du hviler i ditt sinne,og skjønner at du er i nærvær av urkraftens utemmelige alt oppslukende vesen.


Fred å økt velvære.

dette ga meg også noen tråder tele...takk takk takk...har litt å gruble på nå.

Klem til alle! Nå skal jeg ta med meg trådene i drømmeland, hehe! Kanskje de fortsetter?

Jeg ser den røde tråden nå...

Jeg har stor omsorg for mine medmennesker...barna, naturen, dyrene...osv.

Har kommet flere skritt på veien. For i drømmen ligger ikke krokodillen, øglen og urfuglen INNI skapet...de ligger oppå. Til syne men likevel bortgjemt. Jeg har kommet dit hvor jeg har tatt de ut av skapet. Å det er et stort skritt for meg.

Er det ikke slik at det vi ikke vet hvor vi skal gjøre av ennå...uviten om hva vi skal bruke det til ennå...legges oppå skapet...så vi kan skue det i tider...en påminnelse på noe. Iallefall jeg gjør det. Legger ting på oppå skapet jeg ikke skal bruke ofte...men likevel tilsyne og lett tigjengelig. Må bare strekke meg litt for å få tak i det.

Jeg tror jeg er i ferd med å finne løsningen på hvordan forene denne kraften med hverdagslivet. Iallefall snuser jeg meg frem. Når jeg er usikker...er mitt største ønske å beskytte de små...mot de store.

For jeg er redd for hvordan de store vil håndtere de små. Vil de skade? Vil de ødelegge? Kanskje jeg har sett for mye av det i det virkelige liv...å automatisk ser på det som en bitter erfaring?

Frem til nå har jeg glemt...at dette er ikke det virkelige liv. Det er kjærligheten som er glemt. Gjennom å forene de to sidene...la dem leke med hverandre i troen på at kjærligheten ikke skader...men forener.

Øglen hadde funnet sin plass....å likte å være en del av det hele...den likte dårlig å bli gjemt bort...bli missforstått...bli tatt for å være voldelig.

Noe i meg liker dårlig å bli gjemt bort...noe i meg vil bli inkludert! Noe i meg vil bli forent!

Takk alle...som har hjulpet meg frem til dette!