Jeg drømmer at jeg flyter nedover en ganske vill elv,
det er mange mennesker som prøver å komme seg inn på
land, men elven hvirvler dem ut på midten igjen.
Det er utrolig mye skrik og støy.
Midt oppi dette er jeg,
jeg er sammen med en venn, og hender og føtter er viklet inn i hverandre.
Det er som om vi holder hverandre flytende.
Jeg er ikke redd, faktisk så er jeg nesten lykkelig, det er som om jeg ikke bryr meg om
det som er rundt meg.
Lengre ned blir vi liksom sluppet ut i en innsjø, den er bare så utrolig vakker, og det rundt er
bare det flotteste som jeg har sett.
Det er utallige dyr rundt oss, som hjorter, rein, ulver, mus, ørner, noen ugler og hauker.
Fjellene er blå, og himmelen er rød, før den går over i blått.
Engene er grønne, og det er masse solsikker og prestekrager der.
Det er ingen mennesker der utenom oss, men det står en lavvo,
ferdig med bål brennende inni, det ligger skinn utover - som sengeplasser.
Jeg er lykkelig når vi kommer inn i lavvoen.
Jeg spør hvor de andre menneskene er, men får bare en lett berøring over leppene mine,
jeg får ikke svar.
Så våkner jeg av denne drømmen, og i morgen har den vært nesten hver natt ei hel uke...