Når manen får en gave fra den øvrige verden,skal den brukes til det beste for alle. Gaven kan være evnen til healing,alt innsikt er også en gave og den skal også brukes til det beste for alle andre.
Du har utført en reise og du har fått innsikt på et eller annet,den skal du bruke til det beste for alle og seg selv. Du har vært på ute sitting og har fått innsikt eller kraft den skal ikke brukes kun for deg. Du som har drikket jungelte og har fått innsikt,bruk den innsikten til det beste for alle.Gjør du ikke det,så sitt med sin ego tripp videre .
Manen som får og gir ikke det til andre går i strid med universiele lover. Tenk om ! Hvorfor åndene hjelper en? Ikke for de vakre øynene!
For å kunne hjelpe andre...må vi først være i stand til å hjelpe oss selv. For å hjelpe oss selv er vi avhengig av å være åpne for hjelp fra åndeverden!
Jeg tror at dersom egoet tar over...å man opphøyer seg selv fordi man har fått gaver...å ikke vil dele dem...annet enn til seg selv...vil de åndelige gavene bli redusert og bli borte.
Å dele med...av seg selv er å bringe den uselviske universielle kjærligheten videre.
Kraften jobber med oss...som er åpne og mottagelige for den...så vi kan bringe den videre ut i verden...å hjelpe andre å åpne opp og bli mottagelige! For ALLE har rett på å få kjenne kraften i seg selv og fra kilden!
_________________ Listen to your heart, and you will always remember who you are!
Det jeg tenker på er dette med en såret healer! For å forstå andre...å ha evnen til å hjelpe andre på beste mulige måte, er å ha vært der selv og opplevd det de opplever....det er da man er til størst hjelp!
Jeg tror ikke en person som er langt, langt nede...som ikke ser løsninger for bare problemer...å som ikke kan håndtere sin egen livssituasjon over en viss tid...kanskje ikke er i stand til å hjelpe andre enn seg selv. Det er når man er over dette...har funnet årsaken...løsningen og kommet seg på beina...at man blir sterk både fysisk, psykisk og erfaringsmessig.
Og det er erfaringene som best kan være til hjelp for andre. (Også egen erfaring)
Men selvklart er veldig få uten problemer...så jeg mener ikke at man ikke skal hjelpe andre...fordi man har vondt i kneet...eller er litt lei og sliten eller hva det nå måtte være. Vi er også forsjkellige, å takler ting forskjellig. Da er det ofte en god hjelp å hjelpe andre...da gir man noe - får noe som blir healing for begge parter.
Jeg mener det hjelper fint lite å hjelpe andre dersom man ikke har forståelsen for hva de går igjennom...empatien.
_________________ Listen to your heart, and you will always remember who you are!
Der er noget med det, du skriver, dimi: »for å kunne hjelpe seg selv må du være i stand til å hjelpe andre«, der tvinger én væk fra fordybelsen i alskens sorger og sygdomme, og det er helende for alle. Selv meget syge mennesker, kan være til stor hjælp for de nærmeste omkring dem. Der er noget livsbekræftende i at være noget for andre, selv når jeg er i det allerdybeste hul, og selv om jeg har lang vej at gå. Det giver mening.
Når du skriver, dimi, at gaver i form af indsigt eller evner til healing, kommer fra den øvre verden, mener du så, at det altid er dér, gaverne kommer fra, og ikke fra mellemverdenen eller underverdenen? Er det en anden type gaver, der kommer fra mellemverdenen eller underverdenen, så? Spørger ferskingen
øvre verden er brukt kun som eksempel . Gis gavene nedefra, oppefra spiller ingen rolle . Viktig er, å hvordan du utnytter dem.
Hvis man behersker egoet gjennom tromme reiser ,sjele henting,mater sin sjel med kjærlighet og positive ting,må en være forbered på å gi noe tilbake. En kan ikke bare motta kjærlighet og fine energier uten å gi noe tilbake. http://sjaman.com/component/option,com_ ... 7#msg78657
Man forandrer seg og gir mer oppmerksomhet til andre ,kansje gode råd,det er en fint måte å bruke den innsikten som en har fått ved kontakt med det åndelig.
Tak for fint svar og link til »Sjelefuglen«, dimi. Klart, at der er en fare for at vælge den umiddelbart lette løsning, bare at ville have og have mere af ånderne uden at give tilbage, og det bliver ligesom at spise for meget mad – det bliver ikke længere ernæring men fejlernæring.
Jeg skal skærpe min praksis med at spørge ånderne, hvad de gerne vil have af mig, når jeg har rejst. Deres ønsker har indtil nu været, at jeg giver enkle gaver til dyr og natur omkring mig.
Brukere som leser i dette forumet: Ingen registrerte brukere og 3 gjester
Du kan ikke opprette nye emner i dette forumet Du kan ikke skrive innlegg i dette forumet Du kan ikke redigere dine egne innlegg i dette forumet Du kan ikke slette dine egne innlegg i dette forumet Du kan ikke laste opp vedlegg til dette forumet