Vet ikke om denne skal ligge på dette emnet, for denne reisen gikk nedover, å ikke oppover!.... Så dere modder får heller flytte på meg.

Nå skal jeg fortelle om min første reise. Ante ikke at det betydde å reise, for alt jeg gjorde var å meditere. Dette her er helt nytt for meg, så bare det er sagt. Jeg kan knapt lukke øynene, stenge alle tanker ute, før bildene raser på meg. det var jo litt skremmende i førsten, men prøvde meg litt etter litt.

Her for en liten stund siden la jeg meg ned, pustet dypt noen ganger å renset hodet fri for tanker. Er ikke det å meditere?
Vertfall, med en gang raser det inn inntrykk og bilder. Jeg ser bare svart, men i det svarte dukker det opp silhuetter av mennesker. mange kvinnlige ansikter, noen mannlige, et stort kattedyr, fikk ordet/føleslsen løve i hodet. Og skapninger jeg aldri før har sett. Men det som er, de viser ikke sitt fulle ansikt. Jeg så bare profilen, eller fra pannen å ned. fikk da følelsen på at jeg ikke var klar.

Så hørte jeg ordet "reise".....plutselig ble synet/hodet mitt fylt med en knallblå, eksploderende og vakkert gnistrende farge, som fyrverkeri i alle mulige blåtoner...så bar det i full fres inn i en tunnel, har opplevd dette før, men har aldri turt å bli med ned, for det er nedover det går. I hodet mitt hørte jeg "ingen fare"...."du er ikke alene"....da slappet jeg av, å lot meg føre gjennom en smal tunnelgang, som sagt i full fres....fikk alikevel med meg steinstrukturen i fjellet, alle de svingene og lyset jeg skimtet innimellom, det var så spennende og skremmende, men samtidig vakkert.

Jeg kom meg tilslutt ned, da havnet jeg i et hvelv/kjellerrom, er ikke helt sikkert. Men det jeg vet var at det var veldig gammelt. Det så jeg på de store flotte buene som omkranset dørenen der nede, med fantastiske utskjæringer (hogd i stein) som jeg har sett noe alla før, i en drøm, men da var de i tre. Det var skulpturer på veggen, av et vesen jeg ikke vet hva var. Jeg så flere rom, med dører som sto på gløtt, akkurat nok til at jeg fikk en titt inn, i hvert av romma var det en gjendstand jeg ikke så hva var, men det var noe hvitt. I enden på denne gangen, så jeg et symbol, som ser slik ut:

http://i29.photobucket.com/albums/c268/ ... Symbol.jpg[/img]

Eller noe alla. Tegnet det selv da jeg ikke fant det på nettet, det nærmeste jeg kom var Vesica Piscis!

Nok om det. På tilbakeveien fikk jeg et blikk inn i et annet rom, fikk følelsen av et soverrom, med vegger dekket av nydelig rød fløyel. Mer rakk jeg ikke å se, før jeg var i tunnelen igjen, denne gangen oppover, i full fres, klatrende på en diger kjetting.

Plutselig stopper ferden opp, å jeg ser rett inn i et annet fjell. Jeg ser meg selv stikke hodet ut av en åpning i fjellet, høyt oppe, å jeg som har totalt høydeskrekk ble ikke redd. For plutselig var jeg tilbake i grotten å så ned....mellom fjella blinket det vannvittig vakkert i et nydelig purpurfarget vann, himmelen hadde nydelige farger, å en slags fugl gled rolig gjennom luften.

Så ble alt mørkt igjen, å jeg befant meg på en slagmark. det første jeg får se silhuetten av, var et sverd som var stukket i jorda. Jeg skimtet så vidt bladet, å skaftet var av de gamle, med denne bøylen under. I et voldsomt lysglimt får jeg se hvordan sverdet opprinnelig så ut. det lå på noe av rød fløyel, å var stukket ned i sliren?....av mørkebrunt vakkert skinn. Skaftet var av rent gull.

Så slukknet synet, å jeg var tilbake på slagmarken igjen. Jeg så da silhuetten av en hest, en mørk hest, stor. den så skremt ut, øya var ville og fråden sto. Jeg enset en rytter på hesten, i en slags kappe, uniform. Plutselig steiler hesten, å rytteren hever spydet, som han stikker i meg, midt i brystet. Ingen smerte, ingen redsel.

Så er jeg plutselig i et hav, mørkt hav med blåelig skjær. alt er fredelig og stille, bare vakkert. Så er jeg plutselig blant noen store fisker. delfiner får jeg følelsen av. Så hører jeg at reisen er slutt. Å jeg slår øynene opp.

Wow, tenkte jeg. Nå har jeg rett og slett blitt gal. tenk å ha en sånn fantasi. Men så visste jeg inni meg at dette var ikke fantasi, noe som ville gjort det betydelig lettere. Så da var det forsåvidt å begynne å lette etter dette symbolet og betegnelsen for løven. Har snakket med en sjaman tidligere, å han nevnte disse kraftdyrene, å da tror jeg at mitt kraftdyr er en løve.

Kan jeg nå spørre dere....har noen av dere en anelse om hva dette kan bety?....symbolet f.eks....lurer jo på det sverdet, å det at jeg fikk spydet i meg.

Følte det var en riktig plass å spørre om dette, liker ikke egentlig å legge ut av meg slik, men føler jeg trenger det.

På forhånd takk.....klem Fra Silva

For en utrolig reise du har hatt, jeg vet ikke om jeg kan svare på det du lurer på.
Men det var skikkelig spennende å lese dette, og jeg håper du vil skrive om flere reiser etterhvert

Takk for det, å ja, den reisen var utrolig....vakker, hehe

Prøvde så vidt å meditere på nytt her, etter den reisen....men da vart æ skræmt gitt....for da så jeg tydelig, men dog diffust....et ansikt...kvinnelig. Det var ganske skummelt. Det følte jeg meg ikke helt klar for, så jeg venter litt jeg...

Men lover å fortelle neste gang, jeg finner motet.

Takk for at du deler dine opplevelser med oss.
Kristine

Takk for at du deler
Hvilken fantastisk reise og så vakkert fortalt!

Følte meg hensatt til riddertidens England da jeg leste den,
Legenden om kong Arthur og Ridderne av det Runde bord…..
Glastonbury og øya Avalon, møte mellom verdener
Sverdet Excalibur som sto i en stein, bare den rettmessige arvingen til tronen kunne dra det ut - og ta tilbake sin kraft og sitt rike.
Døden på slagmarken, egodøden, å vinne over sin frykt.

Fryser på ryggen her jeg sitter, mektige bilder.

Kunne du ikke prøve å dra ut sverdet? som du jo allerede har sett et glimt av….
Og å gå inn i symbolet i enden av gangen?

Spennende…
Ser du kom på igjen, kanskje sverdet kan hjelpe deg?

Mener du at man kan faktisk styre dette selv?

Jeg bare lot meg flyte med jeg, hehe....men så var også dette den første gangen jeg turte å bli med. har hatt lignende opplevelse før, men da er jeg på en skogsti, i vill fart....det lengste jeg turte å være med, var til skogen ble mørkere og mørkere, å stien gikk brattere og brattere nedover. Da ville jeg ikke mer. Men opplevde å bråstoppe midt på veien, for å se en hare, et rådyr og en kattelignende dyr, puma, gaupe...ikke sikker.

men som sagt, jeg har jo ingen anelse om hva som skjer. Så det at man faktisk bevisst kan ta opp ting å gå inn i ting, er ukjent for meg. men da vet jeg jo det, neste gang jeg tør prøve.

Å takk for at dere viser interesse, det gleder meg stort. deilig å kunne fortelle dette til noen som forstår.

Takk for leseropplevelsen. Litt av en reise.  
Ja, å legge seg ned og rense hodet for tanker og "vente" på noe eller
å ta imot noe kanskje, eller bare å legge seg ned på den måten, vil jeg
kalle å meditere. Det er mange måter å meditere på. Husker ikke helt hva
ordet betyr, men det kan også være å sette seg ned å bare la tankene flyte og
samtidig observere tankene, eller å sitte på en stein i skogen og bare lytte
og observere det en har rundt seg, eller lukke igjen øynene og ikke tenke på
noe spesielt, bare oppleve.... Av og til kan jeg bare ligge å leve meg totalt inn
i musikk og få en reise på den måten. Det tror jeg også kanskje kan kalles å meditere.

Men jeg synes det er vanskelig å tolke en slik reise, og føler mest for å råde deg til å
bli bedre kjent med dyrene selv, ved å fortsette å reise med dem og plukke opp
ting du ser eller hører om dem i miljøet rundt deg, lese eller se filmer om dem osv.

En erfaring jeg selv har lært av, er at etter at jeg begynte å få reiser, ble jeg så
opptatt av bildene og det å tolke symboler, at jeg glemte å bare ta imot å oppleve
det som kom. Men det var altså samtidig som jeg reiste. Ifølge det Ailo skriver i boken
sin, er det en typisk felle å gå i, og jeg føler for å fortelle deg det siden du skriver at
det var din første reise. Men som sagt var det på reisen at jeg begynte å tolke. Tolkninger
etter reisen er jo både bra og viktig for meg.
Det kom en flyvende selvlysende, elektrisk, rød ulv til meg på en reise og ga meg
lysende hvit kule. Jeg begynte å studere den og lure på hva dette kunne være, så jeg gikk glipp av
lyshealingen jeg kunne fått av den.
Så kom jeg på et astrologisk råd jeg har fått tidligere; føl mer, tenk mindre.
Stemte bra i dette tilfellet. Så tenker jeg kan få ganske forskjellige betydninger for
forskjellige personer, og siden jeg i tillegg ikke kan så mye, tør jeg ikke helt å prøve
meg på en tolkning. Men jeg håper at jeg kunne gi deg litt med det lille jeg visste.
Lykke til videre!

Mine egne erfaringer med dette, er forskjellige. Av og til har jeg bare blitt dratt med,
uten å kunne styre det. Høres ut som om du hadde en slik reise, men kanskje man
kan det etterhvert på de sterke reisene også med litt trening? Vet ikke.
Men har ofte har noen mindre reiser som er litt mer som en halvveis våkendrøm
hvor jeg styrer mye selv og tenker samtidig.

Takk for tipsa og rådene Kristin. Jeg har grenseløst mye å lære, kjenner jeg.


Her føler jeg meg vælkømmin gitt

Det å ha en intensjon, noe du vil finne ut av før du reiser/mediterer gjør at opplevelsen blir mindre ”kaotisk”, gjør det lettere å tolke det du ser og opplever.
Jeg har reist/meditert ”tilbake” for å finne ut av ting jeg gikk forbi første gang, men som jeg fortsatte å undre meg over etterpå. Også har jeg undret enda mer og tatt en "tur" til... det kan ligge mange lag med "informasjon" i opplevelsene og symbolene.

Og som Kristin er inne på, symboler kan få ganske forskjellige betydninger og assosiasjoner for forskjellige personer. Ble kanskje litt revet med av reisen din…..

det var spennende slik du tolket, eller tenkte på da du leste reisen min
Må bare få si, at jeg ikke mener dere skal vite hva dette betydde, men jeg tror at ved å fortelle hva dere tror, så kan jeg ved å lese det, skjønne selv hva som kan stemme eller ikke.

det er riktig det, at et symbol eller det man oppfatter på en reise, ikke stemmer, eller er likt for alle. jeg tolket heller ikke noe mens jeg var på reisen.

Jeg er vel mer sånn, fordi det bor en skeptiker i meg, at jeg nektet å tenke under denne reisen, fordi da tror jeg at jeg skaper bildene selv. jeg bare lot meg føre, å det eneste jeg gjorde var å be om å få huske dem etterpå, slik at jeg kunne finne ut av hva de betyr. det kommer jeg vel til å prøve å fortsette med, ikke tyde bildene på reisen, men heller legge merke til dem å tyde etterpå. Da kan jeg ikke si til meg selv at dette var noe du tenkte på, ikke noe som kom av seg selv. Det er ganske viktig for meg.

Selv takk, Silva. Sunn skepsis er bra, og det å bare flyte med er to bra kombinasjoner, synes jeg, for
av og til kan man være så skeptisk at man ikke tør å flyte med og tror jeg.
Så er det jo sant at det er bra og høre andres oppfatninger og erfaringer, jeg setter pris på
selv, og det er jo selvfølgelig derfor jeg logget meg inn her selv 
Men reisen din var så sterk og personlig at munnen min ble helt forseglet av fascinasjon.
Sikker er jeg på at det bor en kriger i deg ihvertfall. 

Kjenner til den der ja, den skepsisen

Mange ganger jeg går tilbake på opplevelser og drømmer, bare for å finne tegn på at det kun er fantasi. men så er det denne lille stemmen i kroppen da, eller følelsen rettere sagt, som sier og vet at dette ikke er tull.  :D

Yepp! Kjenner til det og. Følelsen    er bra å ha og lytte til.