Litt av min vei 

Den gang da jeg var en liten jente forsto jeg ikke hvorfor andre ikke så og hørte det som jeg gjorde.
Jeg hadde ingen rundt meg som kunne forklare hva og hvorfor jeg var som jeg var.

Når jeg prøvde å forklare hva jeg så, overlevere beskjeder som jeg fikk eller kommenterte ting som jeg ikke skulle kunne vite noe om, ble det aldri kommentert.
Min mor forklarte at det hele var i min fantasi og at jeg aldri måtte fortelle slike ting til noen.
Men for meg var det ikke fantasi, det var virkelighet og nå som voksen forstår jeg at det var frykt for det ukjente som gjorde at ingen ville prate om disse tingene med meg.

Jeg kunne ikke styre det som liten, kunne ikke åpne opp og stenge av, så det var til tider mye aktivitet rundt meg men det var aldri noe som skremte meg, for meg var det like naturlig som å puste.

Jeg husker første gang jeg var med min mor på min mormors gravsted, det var som å komme inn i en annen verden, en verden av i hovedsak harmoni, det var stemmer overalt og ”skikkelser” som kom og gikk hele tiden, noen gikk rett forbi meg, andre stoppet og smilte, men det som bet seg fast i meg var en liten gutt som var gått over til den andre siden.
Han kom rett mot meg, smilte og spurte om jeg ville leke, jeg ristet på hodet og pekte på min mor.

Huset vårt lå ikke langt fra denne gravlunden og et par dager senere gikk jeg dit alene, jeg satte meg på en benk og ventet i håp om at gutten skulle komme tilbake, da jeg nesten hadde gitt opp å vente og skulle til å gå, følte jeg at det var noen bak meg.
Jeg snudde meg og der sto han, kan vi leke nå som ikke moren din er her spurte han.
Vi lekte gjemsel, det var forresten litt av en utfordring å finne han til tider, men vi hadde det fint han og jeg. Han fortalte litt om livet på den andre siden, om hva han gjorde og hvor glad di var for at enkelte mennesker kan klare å ”stille seg inn” på deres frekvens.
Dette var min første åndelige guide som jeg kan huske i dette livet.

Etter dette var det på en måte greit for meg at min mor og di rundt meg ikke ville snakke om disse tingene, jeg forsto mer og aksepterte denne delen av meg.

Det som kanskje var det vanskeligste var å leve to liv, mitt vanlige liv med skole, venner og alt det som det medførte ble en ting jeg prioriterte fordi det var sånn alle andre hadde det, likevel når jeg ble alene, når det var stille eller kveld og jeg skulle legge meg kom ”di andre” igjennom, til tider så jeg dette som en forbannelse og ønsket å være som di andre, ønsket å få fred. Da kunne det gå lange perioder hvor jeg faktisk fikk leve mitt vanlige liv i fred får åndeverden.

Etter hvert som jeg begynte å bli voksen forstod jeg mer av hva og hvorfor jeg er som jeg er, jeg aksepterte dette som en gave og da kom utviklingen i rasende fart.
Jeg begynte å åpne opp for kommunikasjon med åndeverden, tok ting mer alvorlig og jeg lærer fortsatt, man blir vel egentlig aldri fult utlært innenfor dette feltet.

Jeg arbeider i dag som medium i en liten målestokk, liten fordi det er så mye annet jeg gjør i tilegg, og fordi det å være et bindeledd mellom mennesker og avdøde slektninger bare er en bitte liten del av alt som omhandler åndeverden.

Så hva betyr det egentlig å være medium?

Medium i denne sammenhengen betyr i midten av / mellomledd mellom vår verden og åndeverden.
Et medium er en person som har evnen til å kommunisere med åndeverden og å formidle informasjonen så korrekt som mulig, uten egne vurderinger eller tolkninger av innholdet. Kommunikasjonen skal også inneholde bevis på hvem som kommuniserer.

Det som også er viktig å huske er at kommunikasjon med åndeverden IKKE er noe vi mennesker kan tvinge frem, vi kan åpne opp for kontakt men det helt og fult opp til åndene om di vil komme igjennom eller ikke.
Tidsperspektiv eksisterer ikke i åndeverden så om man åpner opp kan det gå 2 minutter eller to timer før di kommer igjennom.

Til slutt vil jeg nevne et par ting som ofte blir sammenblandet, det er forskjellen på åndelige hjelpere, guider og doorkeeper.
Det er forskjell mellom menneske ånder, dyre ånder, natur ånder, engler og andre åndelige vesen… åndeverden er stor og vi kjenner til en liten, liten del av den.
Forklaring på disse kan jeg komme tilbake til om ønskelig.

Det å arbeide med åndeverden er utfordrene, spennende og morsomt, som den gangen jeg fikk hjelp til å løfte meg selv fysisk fra gulvet i sirkelen min.
Alle årene med frustrasjon var verd bare den ene opplevelsen, men det trengs trening, trening og atter trening for å komme dit.

Det er en vakker verden der ute, parallelt med vår 

Tina

Tina:


Ja, jeg vil gjerne høre dine forklaringer rundt disse tingene utifra dine erfaringer

Takk David

Det gjør meg ydmyk å vite at min kunnskap og mine erfaringer er noe som andre ønsker å høre mer om, og dette er andre gang i dag jeg får denne oppfordringen fra sonen...
Jeg skal utdype dette nermere, men dette er et tema jeg brenner for så det kan nok hende at min "skrivekløe" tar over, håper dere bærer over med meg for det...

Lys & Kjærlighet
Tina

Fyr løs Det kan aldri bli for mye for min del
Andre gang i dag - hva var det første noen spurte om?

mmm

chakra, hvor di var plassert, i forbindelse med min egenproduserte meditasjon... også der tok "skrivekløa" over
jeg føler meg beæret, takk til dere to.... tusen takk

Tina

På forespørsel vil jeg her utdype det emnet som omhandler våre venner på den andre siden…
Jeg gjør oppmerksom på at dette ikke er en fasit eller påstand, det er mine erfaringer bygd på et langt liv med åndene og det som har blitt fortalt til meg fra dem.
Det jeg har fått vite er tilpasset mitt utviklingsnivå og dem som er kommet lengre enn meg kan sitte på andre forklaringer enn det som kommer her.
Jeg skal prøve å gjøre denne forklaringen så kort og presis som mulig, slik at det blir lett forståelig og oversiktlig.

Hjelpere er nesten uten unntak tidligere slektninger eller venner av din familie som kommer fra den andre siden for å være til hjelp i det daglige, disse kan hjelpe deg i di personlige og hverdagslige valg du tar og kjenner til din person på godt og vondt. Disse åndene holder til på ett av di syv nærmeste ”lagene” i vår parallelle verden. Disse skiftes ut etter som du trenger det, og det er ikke noe øvrig grense for hvor mange du kan ha.

Guider er ånder som KUN og kun kommer for å guide deg i din spirituelle/personlige utvikling, det kan være flere av disse også, men ikke så mange som hjelperne kan være.
Guider kommer fra høyere ”lag” i vår parallelle verden enn hjelperne, guidene kommer fra 8 chakra og oppover alt etter hvor du er i din utvikling og hva du skal lære.
Guidene kan følge deg på reiser om det er noe spesielt di vil vise deg, og de blir byttet ut når de har lært deg det du skal.

Doorkeeper, eller Alfa denne har mange navn og er den øverste av alle, denne følger deg fra vugge til grav og bestemmer hvilke guider eller hjelpere du skal ha alt etter hvor du er og hva du skal lære, han tar bort gamle og velger nye slik at du alltid har den hjelp du behøver fra vår parallelle verden. Dette er din personlige høyeste beskytter, og denne har du kun en av.

Dette er dem jeg kaller ”menneske ånder” og det er i hovedsak dem jeg kommuniserer med som medium.

Så er det dyreåndene, altså dyr vi kan hente kraft, innsikt og forståelse fra…
Når det kommer til dyreåndene er ”systemet” litt mer sprikende, her kan du hente kraften du trenger i en gitt situasjon selv om dyret nødvendigvis ikke er ditt personlige kraftdyr.
Men det er likheter som kan sidestilles med ”menneskeåndene” fordi du har kraftdyr som kan sidestilles med hjelpere, dette er dyreånder som gir deg styrke, mot og innsikt i hverdagen.
Du har også dyreånder som hjelper deg med din spirituelle utvikling på lik linje med guider, det man derimot ikke har er ett bestemt dyr som følger deg fra vugge til grav.
Dyreåndene kan gi deg vel så mye innsikt som menneskeåndene, det som er dumt er mange ikke ser nytten og hjelpen disse kan gi og derfor konsentrerer seg kun om menneskeåndene.
Etter min oppfatning mister vi en del av oss selv om vi ikke får denne hjelp og kunnskap i tilegg, det blir en ubalanse i oss.

Så kommer naturåndene, di er i naturen, i blomster, trær, steiner, ja kort sagt alt i naturen har ånd fordi det er oppbygd av energi…
Naturåndene er ikke personlige, men vi kan lære utrolig mye av dem, å høre et tre sin historie etter mange år på rot, å høre vindens vakre sang til sjelen, å kjenne ånden i klippene…
Dette er det jeg kaller en vakker, vakker verden…
Vi kan lære ufattelig mye av disse åndene og vi lærer om oss selv ved å høre på dem, vi lærer oss om helheten og vi lærer om jorda, fra den var ung og vakker til slik den står i dag…

Så er turen kommet til englene, disse overhørte jeg glatt i mange år, fordi jeg forbant dem kristendom, statskirke prester og mangel på toleranse…
Men englene er så ufattelig mye mer enn det, di er lysvesen som jobber for fred, di er ofte bindeledd mellom menneskene og kosmos, og man lærer om kjærlighet, en ufattelig kjærlighet ved å lytte til englenes stemme, englene er alle jordens skapninger sitt lys.

Så kommer vi litt ut fra jordens svære her, englene er i kosmos og der er mestrene og…
Mestre er dem som tar oss på reise i kosmos, di kan kommunisere i alle retninger fra oss her nede på jorden og til planetene der ute i uendeligheten…
Jeg har noen få ganger fått budskap ned fra mestre og ingen ting i verden kan sammenlignes med det, mestrene er ren kunnskap og visdom, di er veivisere og tolker i universet, di kan innta hvilken skikkelse di vil, fordi di i all hovedsak er en masse av ren klar energi.


Da har tror jeg at dette skulle gi et lite bilde av hva som er hva, forklart på en kort og grei måte…

Flere spørsmål, fyr løs….

Lys & Kjærlighet
Tina

Takk for svar! Har jo hørt om noe lignende fra andre medium som blant annet Marion Dampier Jeans da jeg var på hennes kurs en gang ifjor Januar i Fredrikstad.
Ang guider så kan de vil vise seg som indianere,gamle sjamaner,vismenn mm - kan disse også være våre venner fra andre liv? Viser de seg i skikkelser som de mener oser av masse kunnskap og visdom eller som vi ønsker at de skal være?

Ang hjelpere som er våre slektninger og venner. Da tenker du på i andre liv her på Jorden?

Det er vel vanlig at de som kommuniserer og jobber mye med åndeverdenen har veldig mange guider og hjelpere rundt seg som passer på og hjelper til?

Ang naturånder - tror du det er lettere å komme i kontakt med planter o.l. via plantelærere/enteogener enn å kommunisere med dem som du gjør?
Andre enn Tina som er vant med kommunikasjon med åndeverdenen kan også svare da

Hei du 

Marion vil jeg ikke utale meg om.


Ja Guider kan og være venner fra tidligere liv, men da er det snakk om at di på jorden var kommet veldig langt i sin utvikling. Mine Guider viser som det di er en masse av energi, pakka inn i den kroppen di en gang hadde om di levde på jorden, men jeg har og hatt et par Guider som ikke har levd som mennesker på denne jorden, de viser seg ikke som vi ønsker å se dem, men som de føler at di skal vise seg eller er..


japp, riktig.


Ikke nødvendigvis, dette kommer ann på om man jobber eller har fri... det er også ofte bedre med en eller to sterke og kraftfulle enn ti sånn middelsmådige 


Det vet jeg ikke, personlig har jeg aldrig hatt noen problemer med å få kontakt og kommunikasjon uten bruk av entogener...
Jeg vil si at man her må skille mellom plantelærere og entogener...
Når jeg har komuinkasjon eller kontakt med naturånder så ser jeg på dem som lærere, altså plantelærere som jeg lærer av uten å innta dem.
Men som svar på ditt spørsmål, ja jeg tror at i enkelte tilfeller kan det være lettere å oppnå kontakt med naturånder via entogener, for da vet man litt hvordan man gjennkjenner dem uten entogener i ettertid, og veien blir kanskje kortere å gå før man når mål, men så er det jo det at vi får det vi er klar for uansett...
Ble dette overhodet forståelig, håper det...

Tina

Tina:


Veldig bra svar på de andre og forståelig - og vil kommentere dette at det er klart det har noe med at vi må være klar for noen kvantesprang her og der. Og de kommer når de skal komme ja Ikke bare sneglefart i ens utvikling hele tiden...takk og pris... Men en vet ikke helt når kvantespranget kommer. Like greit.  Det kommer når det kommer...

Du er en mester til å skrive, forklare, uttrykke deg.... 
Og du verden hvor langt du har kommet i din utvikling...

Er en som har våknet, etter en rejell og smertefull lære. Men kjenner meg ikke helt
"trygg" her ennå, til å utlevere meg... Kanskje om det hadde vært et lukket forum...?

Klem Sjelevenn

Sjelevenn

Er det noe så bare ta kontakt på pm vet du 

klem Tina

Takk for det Tina! . Det kanskje jeg gjør.

Klem

Interessant og spennende fortelling du gir her Tina. Den får meg til å tenke på hendelser fra min egen barndom.

Da jeg var i 5-6 års alderen var mine foreldre svært opptatt med å bygge nytt hus. Vi hadde en midlertidig adresse rett ved gjerdet til Gardermoen Militære Flystasjon, hvor det ikke fantes noen lekekammerater i passende alder. Jeg derfor ofte ensom i den tiden. Min mor har fortalt meg om en fantasivenn jeg hadde i den tiden, som jeg ofte fortalte henne om når vi var sammen på tomannshånd. Fantasivennen kalte jeg Goggen. Jeg lekte ofte med å grave i jorden inntil gjerdet til flystasjonen. Goggen bodde på den andre siden. Når det flyttet inn en gutt på min alder i nabolaget, så forsvant Goggen ut av mitt liv. Når mor har fortalt meg om Goggen etter at jeg ble voksen, har jeg kjent at jeg ikke vil snakke om det. Jeg husker at jeg lekte og snakket med Goggen, men har ikke noe bilde av ham. Jeg er litt usikker, men jeg mener at han var foreldreløs. I etterhånd har jeg lurt på om denne gutten var en åndeskikkelse, eller om han bare eksisterte i min fantasi, kanskje som en speiling av meg selv. På en eller annen måte representerer Goggen sorg. Var det min sorg eller hans?

Tja det kan vel være både og, Goggens sorg og din sorg for at du ikke tok tak i den delen da...
Om han var en fantasi eller virkelig ånd, det finner du svaret på i ditt hjerte

klem fra Tina

Hei.

Mine tre sønner har hver sin venn. De er alle ånder, tror jeg. Men når jeg spør dem direkte hvem disse vennene er, vil de ikke svare. Særlig han eldste, på fem, viser tydelig at han ikke vil snakke om vennen sin. Det tilhører liksom hans helt private sfære.

Hvem din venn var/er, er det bare du selv som kan svare på. Og jeg tror ikke sånne venner blir helt borte. Om ikke annet sitter energisporene der fremdeles og de kan følges. På en reise eller en meditasjon..

Inger Lise