Sammenligning...

Etter hva jeg har erfart angående det å jobbe/kommunisere med ånder er det likt men samtidig forskjellig fra hvilket ståsted man ser det fra 

Når jeg arbeider som medium, med sittinger eller sirkelarbeid er det et samarbeid som går på gjensidig kontakt, respekt og kommunikasjon mellom meg og åndene…

Når jeg derimot legger bort medium biten og bare reiser eller kommuniserer med naturånder eller dyreånder opplever jeg samarbeidet annerledes, da må jeg ofte gi fysisk av meg selv, tørre å gi fullstendig slipp på mitt ego for å få tilbake samme respons som jeg gir…

Og di gangene jeg har vært så heldig å få kontakt med høyere vesen som bl.a. engler m.m. da blir budskapet på en måte kanalisert mer ned og det er mer en monolog fra deres side enn en dialog, selv om jeg får putta inn litt innimellom…

Noen som har noen forklaring på hvorfor det er slik eller andre som har erfaringer å komme med…?

Tina 

Jeg må nok dø litt hver gang jeg møter åndene.
Gi slipp på mine rare forestillinger og la nye få plass.
Jeg påkaller åndene før jeg går og legger meg,drømmeåndene.
De pleier å komme og før jeg sovner merker jeg at de står nærme sengen,de gir meg selskap,og de luker vekk frykten,gode gartnere som de er.
Jeg begynner forsiktig og lyttende med tromma,så dør jeg litt,og det som da skjer er et dejlig energi,kraft-skifte,da er jeg sjaman og kan bruke tromma slik åndene liker.