Jeg hører den vibrerende tonen kommer, jeg hadde planlagt å bake ut brøddeigen,men tonen er inviterende og til slutt glir jeg inn i tonen. Jeg synker og reiser inn mot intet, der alt er fred og harmoni. Det er stort sett det jeg opplever, å bare være i dette intet, det er godt og avslappende. Denne gangen kommer den hvite ulven, den inviterer meg med på reise. Nå skal vi ut på tur, og det er greit for meg. Jeg setter meg opp på ulven, og den flyr, javisst gjør ulven det, med meg på ryggen. Først flyr vi over et rosa landskap, og så oppdager jeg grønne marker, under meg og jeg ser en bøffelflokk og hester under meg, vi flyr over tid og rom virker det som, jeg ser meg selv som liten, der jeg leker med mine søskenbarn på hytta. Vi lander der ved siden av hytta, det er godt å være tilbake. En stor ørn lander på sjåtaket, og jeg får øye på en bjørn som kommer vaggende. En same kommer ut av skogen, sammens med en indianer. Jeg kjenner de fra før, jeg hilser pent.Så kommer det noen som jeg ikke kjenner, det er flere indianere, en aboriginer, ja det er urbefolkning av alle slag som kommer ut av skogen.
Litt lenger bort får jeg øye på en stor stein, og der sitter det en eldgammel mann, han er helt grå, han ser nærmest ut som en stein selv den mannen.
Så hører jeg det rasler i trærne, og det kommer menneskelignende skapninger fra alle kanter, de er grønne og brune i sine farger. Det virker som de er naturens folk, de ligner på trærne.
Alt blir så mye vakrere rundt meg, fargene , trærne, himmelen, ja alt blir fargerikt, fargene trer tydeligere frem. Spesielt den grønne fargen er intens. Og alt rundt meg er plasmaaktig, energiene er bevegelige og fargerike. Vanskelig å beskrive med ord.
En stor regnbue fyller himmelen i hele sin lengde, og jeg blir ekstatisk, for jeg er meget glad i regnbuen. Så får jeg øye på en regnbue til, og de krysser hverandre, slik at de blir til et kors. Regnbuene har kommet så nært, at vi står rett under.
Jeg hører en voldsom lyd, og jeg ser en stor svart revne i himmelen, den blir flerret opp, slik at revnen når ned til jorden.
Bakom revnen, er det en annen verden som jeg får titte inn i.
Der ser jeg en blå verden, jeg får øye på hus som er formet som igloer, med en kuppel som ligner på glass . I denne verdenen er ideutvikling, samhold og respekt viktig.
Jeg ser folk vandrer rundt her, og det virker faktisk som de holder på å trene opp sine evner. For det står en gruppe mannfolk  samlet, og det lyser en lang stråle av lys, fra pannen deres. Noen får til en lang stråle, mens andre er litt svakere. Men i denne verdenen er det ikke konkuranser, alle er like, og ingen er bedre enn noen andre, for alle er unike, og dermed eksisterer det ikke konkuranser.
Jeg står og lurer litt på om det er inn i fremtiden jeg ser, men kommer til at det ikke er det. Jeg ser meg selv stå inne i en "iglo", men det er en yngre utgave av meg, og foran meg, sitter det mange barn, rundt i en sirkel. Jeg underviser de.
Det er meg, men samtidig er det ikke meg.
Her i denne verden gjør man det man har lyst til, vil man bare slappe av en dag, så er det helt i orden. Det er nuet som betyr noe, vær fullt og helt tilstede i nettopp dette øyeblikk.
De lever ikke i fremtid, eller i fortid, men i nuet, for tiden eksisterer ikke.
Å være hel med alt som er, er å oppriktig å leve med alle sine sanser her og nå.
Det er disse ordene jeg hører mens jeg står der og ser på denne verdenen.
Jeg drar så tilbake, og nå i ettertid lurer jeg på hva dette skulle bety. Kanskje var det de ordene jeg trengte å høre, for jeg har faktisk levd for mye inn i fremtiden, og derfor har jeg ikke klart å glede meg over nåtiden. Kanskje var det noe helt annet jeg skulle forstå, med denne reisen.
Det som er med slike reiser, er at alle svar kommer nødvendigvis ikke med en gang, det blir som et puslespill, en brikke her, en brikke der. Det er spennende å være i den prosessen mens man søker etter mening med livet, sannheten om alt som er. Det er som et stort eventyr.
Så jeg vil kalle livet for et puslespill inntil videre.

For en flott reise! Har du lest bøkene av Knud Rasmussen om inuittene? Det er en av gruppene han møter som snakker om en lignende oververden som det du beskriver.


Mvh Stridshjelp

Nei den boken har jeg aldri lest. Er det en gammel bok? Vet du nårtid den kom ut?
Jeg har aldri hørt om ham før.

Hei Kolibri. Du beskriver det som er nå i en annen dimensjon- - men for oss med klokke på armen er det framtid. Men om ikke så veldig lenge vil alle mennesker ha tilgang til dette. Det er blant annet resultatet av paradigmeskiftet...
Takk og hilsen fra kariw

Kunne du utdype det nærmere kariw?

Bøkene hans kom ut på slutten av 1920-tallet. Han var halvt dansk og halvt grønlandsk og reiste i nordområdene i tida før inuittene ble "altfor moderne". Du finner dem helt sikkert på et bibliotek.

flott å lese Kolibri! 

Et vakkert innblikk i en annen hverden 

Lys & Kjærlighet
Tina

Du ber meg om å utdype det, men det er ikke nødvendig - du har sett det du har sett.
Ha tiltro til det og hva som kommer til oss.
Klem fra kariw