Det var en gang for ikke lenge siden,for tiden er blitt et merkelig begrep så æ husker sjelden når.
Gikk æ en lang tur i skogen med min hund og nøt av skogens energi. En bevegelig sirkel av gjensidighet og kjærlighet. Det ble en lang tur i gledens øyeblikk men idet vi går mot slutten av skogen kjenne æ på et savn etter mine bortgåtte nære slektninger og ikke før er bønnen sendt ut ser æ mellom trærne ved min side en lysskikkelse og æ hører i mitt indre: vi er alltid her når du trenger oss.

Med skogens herlige energi og forfedrenes svar gikk æ hjem med en god ro av trygghet og lykke.

Vakkert.

Jeg hadde ganske nylig en ganske lik opplevelse, så takk for at du minnet meg på den. I en tidvis litt kaotisk hverdag er det greit å få litt bekreftelser fra hverandre i ny og ne.

ofte er det så lett å glemme i hvedragsjaget , da trenger vi hverandres påminnelser

Dette var fint å lese, nyjord