Jeg vet ikke om denne historien hører inn under "den øvre verden", men fikk lyst til å fortelle den likevel. Kanskje noen dere ute kan gi meg innsyn i noe jeg har fundert MYE på?

Som tenåring delte jeg leilighet med en venninne. Det som i utgangspunketet så ut som en koselig liten loftsleilighet i et eldre hus, skulle vise seg å bli en ganske skremmende erfaring.

Ganske tidlig kjente vi ubehagelige energier fra et kott som var ved siden av rommet mitt. Etter noen uker begynte vi å høre svake bankelyder, som opphørte med en gang vi gikk inn i kottet. Vi startet rene detektivjakten på lydene, men kunne ikke finne noen naturlig forklaring. Min venninne hadde også en katt som på uforklarlig vis kom seg inn i kottet og var livredd når vi oppdaget at den var der inne og fikk sluppet den ut.

Etter som tiden gikk ble bankingen kraftigere og kraftigere. På grunn av uhyggen og dundringen, kunne jeg ikke lenger sove på rommet, så jeg begynte å sove på gulvet inne hos min venninne. Der hørtes ikke bankingen så sterkt.

Andre merkelige ting begynte også. På kjøkkenet hadde vi et gammelt overskap av tre. Under det var det spikret opp en solid planke som sikring for skapet. En dag vi kom hjem fra skolen, fant vi denne planken rykket ut av veggen og plassert på gulvet på rommet mitt. Uten menneskelig hjelp må planken ha fløyet i 90 graders vinkel. Vi spikret planken på plass med solide spiker, men det samme gjentok seg gang på gang. Vi forsøkte til og med å bruke skruer. Det som også var rart var at det ikke var noen merker etter at planken var blitt fjernet, kun spikerhullene. En skulle tro at en slik kraft burde flise opp veggen eller planken! 

Etter hvert involverte vi vår hjemmeværende nabo i problemet, men hun hørte aldri noen lyder fra leiligheten mens vi var borte, like fullt fant vi planken revet ut. Vi turte ikke å kaste planket for vi var redd det kunne få konsekvenser... Vi følte ikke at denne kraften var særlig vennligsinnet.

Bankingen og planken ble så en del av livet vårt, og vi fikk rollen som skolens narrer etter at vi hadde fortalt om fenomenet. Dette snudde imidlertid etter at vi hadde klassen på besøk en dag og dundringen i veggen startet. En gjeng løp inn i kottet, de så ingenting, men det dundret fortsatt. Det var mange bleke ansikter som forlot leiligheten den dagen.

Toppen av hendelsene kom etter en helg vi begge hadde vært borte. Jeg hadde besøkt min mor og hadde haiket hjem igjen. Sent på kvelden kommer jeg inn til en tom leilighet med en tung ryggsekk. Jeg deiser ned i en stol og registrerer at planken ligger på gulvet - som vanlig. ::) Men det er noe mer. På kjøkkengulvet ved skapet ligger to små topper av noe som ser ut som pulver. Da jeg undersøker nærmere viser det seg å være pulverisert glass. Den ene stammer fra glass-kolben på kaffetrakteren som står på benken. Plasthanken og resten av kaffetrakteren står fortsatt urørt på benken. Den andre haugen av pulver, stammer fra fatet til katten. Jeg blir grepet av en ekstrem angst og løper ut Jeg ringer min venninne og får høre at hun ikke kommer hjem den kvelden Jeg sitter i parken hele natten, for ikke 10 ville hester hadde fått med inn dit igjen alene.

Etter et års tid, flyttet vi fra leiligheten og kort tid etter ble huset revet til fordel for et kjøpesenter. Vi har tenkt mye på dette fenomenet i ettertid. Jeg har hørt en teori om at det kanskje var en av oss som utløste det hele. Men hvorfor skjedde det med planken bare når vi var borte? Ingen av oss har heller ikke opplevd noe lignende senere. Vi delte også leilighet ved en senere anledning uten at det skapte den type energier.

Så hva var nå dette da?

Hei Liljee.

Ja disse opplevelsene var ikke hyggelige for dere, må ha vært utrolig skremmende. For meg kan det virke som om det var ånder på ferde. De kan faktisk stelle i stand mye bråk. At det kom mens dere bodde der, kan være av den enkle grunn at dere var så mottakelige.
At ting ble fysisk flyttet på/ødelagt når dere var borte, kan være fordi ånden(e) ville at dere skulle se/bli obs på at de var der, men de måtte gjøre dette synlig for dere. Dere kunne jo ikke høre bankelydene osv når dere ikke var hjemme, da måtte andre midler tas i bruk.
Jeg tror rett og slett at ånden(e) på denne måten ba om hjelp. At dere syntes det ble skummelt og truende, kommer av deres egen frykt for det ukjente. Hadde dere kunnet kommunisere med ånden(e), hadde ikke åndene behøvd å lage sånt rabalder for å bli "sett". Da hadde dere kunnet få en forståelse for hva det var ånden(e) egentlig ville.

Håper dette forslaget hjalp.

Hilsen Inger Lise.

Skulle gjerne kunne kommunisere med husånder. Familien har et gammelt hus hvor det slamres med dører og man hører merkelige lyder og skritt uten noen grei forklaring. Vi er flere som føler at noen vil gi oss beskjeder, men hvilke...?
Sist helg var vi mye folk i huset, og da var alt stille og rolig. Det er bare når vi er en eller to at disse meldingene kommer. Vi slo oss til ro med at det var slik husåndene ville ha det, "stua full". Men kanskje er den forklaringa litt for lettvint....
hilsen kariw

Hm. Høres ut som om de bråker for å få oppmerksomhet.. At de blir stille nå flere er til stede, kan være fordi de sanser at dere gjerne ville ha kommunisert hvis dere hadde kunnet, og at dere hadde hjulpet hvis dere hadde forstått hva de ville.  Hvis det er noen i nærheten av dere som renser hus og sånt, så ville nok ånden(e) deres bli takknemlige

Hilsen Inger Lise.

Kjære Liljee.
Dette var ekkelt, og jeg er faktisk litt husredd, så jeg føler med deg. Hvis man ikke vet husets historie, så er det vanskelig å vite hva de forsøkte å fortelle deg.  Min mor ble flere ganger tilkaldt for å forsøke å kommunisere med /drive ut "ånder" i hus hvor tunge, skinnmøbler danset rundt i iskalde rom. Hun forsøkte hjelpe de som satt fast i mellom verdene, til å komme over. Det som var så synd, var at på den tiden ble at man ikke så eller kunne forklare, Djevelens verk, og farlig, og dermed var det inntrykket vi barna satt igjen med.  Vi opplevde hennes hjelp til andre som en lek med døden i stedet for at vi kunne få lære oss å kommunisere med de som åndene som plaget huset.
Det finnes både personer og organisasjoner som hjelper til med å drive ut, om vi ikke klarer å gjøre det selv. En bekjent fikk hjelp fra Danmark til et hus er i Oslo.
Jeg skulle ønske man kunne få høre flere historier om de åndene som man "kjenner" er gode og man ønsker å beholde dem rundt seg, men det har faktisk ikke vært mange.

Da kan du få noen av meg... bor selv i et hus med mye rart i, småfolk, ånder mm. Det er ikke noe problem, stort sett, men jeg merker at de er der, ser ofte skygger som glir sakte forbi nå jeg sitter oppe om natta. Men det kjennes bare trygt og godt. De som overnatter her, har heller ikke merket noe spesielt.
Jeg renser også hus, og da hender det faktisk ikke så rent sjelden at det finnes ånder der som er der for å beskytte, og de får bli, så lenge de som bor der også synes det er greit (og det gjør de faktisk alltid). De er med på å skape en trygg og positiv atmosfære.
Vel, det er ihvertfall mine erfaringer

Hilsen Inger Lise.

Heisan Alabast - Går det an å hospitere hos deg tro? Et lite kurs i vennlig åndekontakt kunne mange ha nytte av.
Takk "gaven".

Hei Anced

Kurs i vennlig åndekontakt, ja..det var en tanke   Og har du lyst å komme en tur, er det ikke bare her hjemme hos meg det finnes ånder. Vet om ihvertfall en plass til som vi kan besøke, så du kan kjenne på energier fra ånder!

Ellers må jeg jo nevne da, at våre åndelige hjelpere faktisk er sånne vennlige ånder. Behøver bare å sette seg i kontakt med dem for å finne ut hva det er

Hilsen Inger Lise.

Tusen takk for opplysende og spennende respons! Det var synd for husånden vår at han (for jeg tenkte på dette som en maskulin kraft) valgte oss - to tenåringsjenter. Han skulle heller gått for de modne, kloke damer 

De gode åndekreftene har jeg heldigvis fått oppleve de senere årene, særlig på hytta mi. Der blafrer og knirker det stadig vekk, med det er av det gode slaget.