rapporteres det på forsiden.

Selv aner jeg ikke noe som helst om det omtalte behandlingsstedet, eller lignende steder, men betviler ikke at slike opphold kan være tøffe.

Jeg hadde riktignok tenkt - bare for å være flåsete - å henvise bittelitt til Slaraffenland, fordi ved første øyekast kan et kuropphold synes å ha visse likheter med http://no.wikipedia.org/wiki/Slaraffenland. Men, jeg tror jeg skal droppe det.

Men og atter men!
Jeg har vært i paradis! Til og med her på denne jorden har jeg vært der. Opptil flere ganger faktisk. Og dette selv om jeg er av dem som frekventerer Sjamansonen.

Senest på mandag var jeg i paradis. Dette skjedde da årets første sommerfugl bestemte seg for å hilse - riktig lenge - på meg da jeg var ute og syklet. Sol, sykkel, fuglekvitter, lilla og gule krokuser og så denne vakre oransje sommerfuglen som flagret og danset tett inntil meg et godt stykke nedover veien. Lukt til paradis bar det. Lett som bare det.

I paradis var jeg også da jeg var i Kerala for 20 år siden. Der & da var paradis svært tilgjengelig. For eksempel når jeg lå på hustaket og kikka på stjernene om natta. Stjernehimmelen synes forresten mye nærmere der enn hjemme, og man kunne lettere nå helt opp. Riktig lettvint var det.

I paradis havnet jeg også når hindutempelet og moskeen daglig sloss om luftas herredømme - med bare høytalere som våpen - og jeg hadde bopel midt i kampområdet. Ikke ante jeg - en misslykket opprører fra et rimelig møblert hjem - at det var mulig å lage så mye støy. Fullstendig ustraffet. Av ren lettelse bar det like inn i himmerikets luftige armer. Eller til paradis som det også heter.

Eller når jeg slentret ned til "Sivas nr. 1" ved stranda og ”Hr. Sivas” tenner blinket som hvite opaler når jeg kom for å bestille hvitløksbrød. Hvitløksbrød hver dag. Mest fordi det var det eneste jeg hadde råd til, men himmelsk godt var det. Paradis dette? Ja, ja, det var det! Helt, helt sikkert.

I selveste himmelriket, og sikkert også i Alfheim, var jeg da fikk min første ajurvediske massasje med varm olje dryppende ned på pannen. Det dryppet mykt og sildret uten stans. En myk elv av olje rant fra pannen, nedover tinningen og inni håret og gjorde det mjukt, mykt og mjukt. - Og jeg ønsket at dette aldri, aldri skulle ta slutt. I hvert fall ønsket jeg at det kunne vare i minst 14 dager.

------------################## ###### Skræææææsj!!!!!! iiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiik!

Nei!

Nei og atter Nei! Kerala er et forferdelig sted. - For barn som utsettes for seksuelle overgrep av turister og indere. Et helvete for alle de kvinnene og barna som jobber med å knuse stein til veiene, og blir blinde fordi de ikke har råd til beskyttelsesbriller. Et ubarmhjertig sted for de mange utsultede, skabbete og syke løshundene som roter – for det meste - forgjeves rundt i søpla etter mat. Og sant helvete for mange mennesker og dyr, også turister, infisert av amøber og malaria.

Men når alt dette leie er sagt, er det også slik at Kerala er den delstaten i India som har best utbygd velferdssystem, slik som skoler og helsevesen. Dette er en delstat som har vært, og er, tidlig ute på en rekke områder, og det blir lett reduksjonistisk når man putter Kerala inn i båsen "fattig land i 3. verden" med et kjapt pennestrøk. Så når "Uvesentlig" skriver slikt på forsiden:

tenker jeg: Ja og nei. Alt til sin tid, tror jeg. Alle vet at det finnes faenskap i verden. Overalt og hele tiden. Blant mye annet tror jeg selvsagt at man skal melde fra om og arbeide mot urett og grusomheter når man kjenner til slikt, og har mulighet til det. Men. Man skal også vokte seg vel for å ikke bli lik trollet når man omtaler land i Sør. - Å famle rundt på skyggesiden og skrike om mørket, for så å sprekke av allergisk reaksjon når sola viser seg. PUFF! Sannelig der forsvant også det paradiset.


Langt borte fra paradis var også jeg da alle Keralas mygger og sengens lopper bestemte seg for å årelate meg, og jeg fikk infeksjon i foten av alle sårene som var umulig å holde rene. Men sannelig
lukt til paradis bar det,
da en eldgammel fisker kom bort til meg på stranda og visste annen råd for både hevelse og sår. Tror jeg da, for han snakket ikke engelsk.
Men med en besluttsom mine grov han uansett den hovne foten min dypt ned i sanden, og gikk for å fiske. Der satt jeg bom fast i skyggen av en palme, med et sugerør rakt ned i en nyplukket himmelsk kokosnøtt og tenkte:

” det var da en aldeles himmelsk hyggelig mann, og nå må jeg nok - med gudenes skyld - befinne meg midt inne i selveste Nirvana.”

Og der var jeg.......I omtrent en halvtime.

Helt til jeg begynte å lure på om det kanskje..?... muligens kunne..?.. eller jo...antakeligvis var det noen småkryp langt der nede i sanden? Kanskje ville disse da eventuelt også fatte interesse for foten min?? Og muligens ville de da kunne grave seg innover i sårene fra alle stikkene, og legge egg der??? For hadde man ikke hørt om folk som fikk de underligste skapninger krypende ut av byller når de kom hjem fra turer i fremmede land?

Rett til helvete bar det med meg.
Og lukt inn i selve fordervelsen når jeg begynte å tenke på hvilke former for ulekre skapninger som kunne finne på å leve der nede i sanden. Det kriblet. Den gamle snille mannen - som jeg aldeles ikke ville være respektløs overfor - var heldigvis uoppmerksom på pasienten sin et øyeblikk som dermed benyttet anledningen til å grave løs foten og haltende forlate paradis – eller Helheim om man vil. Nokså raskt for man var litt engstelig for å bli gravd ned igjen.

Sukriya, sukriya, Sukriya. ropte jeg ihvertfall høflig og vinket ivrig til takk.

Jeg er forresten overbevist om at paradis er et sted på jorden. Tilstand heter dette stedet, og ligger for det meste et sted i sinnet. Dette stedet kan man gå inn i, eller ut av. Av og til er det et valg. Av og til ikke. Jeg tror også at visse steder, remedier og opplevelser kan sette en lettere i stand til å tre over terskelen til himmel eller helvete, Helheim eller Nirvana, eller hvor det nå det er man har tenkt seg hen i dette livet. Kerala var for meg den gang et slikt lett sted. I dag finner jeg det overalt. Som nå for eksempel, her på mitt eget kjøkkenet.



Det er forresten litt rart at Ailo Gaup nevner at de nærmest er stengt inne på dette behandlingsstedet. For visste du at "paradis" kommer fra gresk og betyr kongelig hage, og at dette ordet igjen stammer fra det avestiske ordet "pairidaêza" som betyr "stengt inngjerding"?

Bare se her: http://no.wikipedia.org/wiki/Par

Takk for god lesestund i påsken.
Paradiset er neimen ikke lost,men found.
En tilstand en finner og befinner seg i
en åndelig massasje som løsner på grepet og illusjonen om virkelighetens forut-bestemte form og funksjon.
For meg er det lukt til paradis når jeg legger meg etter en lang dag,
Eller om morgenen når jeg våkner etter en god natts søvn
og nærmest danser av livs lyst.

Meget godt sagt Nny. Og glitrende beskrevet i historien fra stranden.

Erindrer foressten en ayurvedisk himmelstund i Rishikesh.. mmmm

Jeg er Paradis

Og jeg kan virkelig med hånden på hjertet si at det er som å gå på rosa skyer, inntil sinnet begynner å yppe! heheeee

Jeg kan selv velge min egen virkelighet her på jord...
Og det har jeg valgt skal være paradis, vi er hva vi fokuserer på og vil ha utav denne fysiske eksistensen...
Man kan ikke oppleve paradis feks etter døden uten at man har oppnådd den bevisstheten her nå.....
Ingenting løser seg etter døden...En person som feks ender sitt liv her pga han ikke har klart møte seg selv og innfridd sine drømmer, ender med å kjempe like mye på andre siden...

Kan vi dermed manifistere paradis på jord nå, så får vi faktisk pass til å entre mange nivåer etter vår fysiske væren tar slutt

Så jeg velger å skape paradis i min kropp her & nu...Og det er virkelig nydelig!
Bort med aviser & tv...Skap ditt liv! Ditt paradis...Uavhengig av alt annet...
Bli ditt fulle potensiale & ikke la annet enn deg styre deg

I sannhet & kjærlighet vil du frigjøre deg

Men veien mot paradis har en veiviser, deg! og dine drømmer! i handling....

Masse paradis blessings

[quote="NNy"]
Men. Man skal også vokte seg vel for å ikke bli lik trollet når man omtaler land i Sør. - Å famle rundt på skyggesiden og skrike om mørket, for så å sprekke av allergisk reaksjon når sola viser seg. PUFF! Sannelig der forsvant også det paradiset. "][quote

ja,ein får vakte seg vel.Gå stille i dørane og vere ein..... behageleg dott!

Dette var flott å lese