Engang i endret bevissthet
så jeg bak tanke rekkene
og der var mennesker jeg kjente
det var ikke lenger tankene mine
men åndene fra mennesker rundt meg
som kom inn i hodet mitt

sløret var hevet og jeg følte jeg fikk se noe som skulle være en hemmelighet.

nå bruker jeg denne oppdagelsen til å vite
hva og hvem som er oppe i den mentale avdelingen
der disse såkalte ((tanke rekkene)) blir til.

Hæ?

Altså ser jeg det slik,vi går ikke rundt i vår egen psykiatri
det er en psykisk levende omverden
vi bader i og vårt sinn blandes med følelser
og krefter som ikke trenger å reise en millimeter
for å komme inn i hodet våres.

en tanke er nok til å kople opp svære krefter.


Så om vi slutter å se på oss selv som en enestående enhet ( en sjelden gang)
vil veggene rundt oss også fallere  med tiden
og en ser lettere hvem det er som står utenfor og gnir.
åndeverden kommer tettere inn på oss
mens den gamle modellen av hjernen blir en bilde av det som VAR
men som kunne transformeres.

Vi har lov å få vite!

Verden er ikke slik de sier den er.
den er mye bedre,faktisk
og mye større
en tidligere antatt.

Tror dere de store patte dyrene under hav overflaten

svømmer rundt å grubler for seg selv og føler seg ensomme?







.

"Minnene lever",står det gjerne med meisla skrift på gravsteinar,etterkvart som folk kjem og folk går.
So græt me ei tåre og føler på den fysiske separasjonen.
Er det slik det heng i hop?
Ingen logisk tankerekke og sunt bondevet basert på eigenerfaring og persepsjon,men på kva som har trengt inn,ubevisst,i generasjon etter generasjon og på kva for fugl som har landa på kva grein?
Det er eit skræmande perspektiv,vis ein er seg bevisst kva du seier.
Har du tenkt på det?   :I
Men kanskje er det ikkje skræmande ,heller.Berre uvant?

Hei.

Skræmande kan vere so,lenge sia no,og det var i endra sinns tilstand.
Eg følte eg tok lokket av ei hemmeleg gammal krukke
og fekk lukta på innholdet.

Telefonen me har i dag er ein slags utvida eller forlenga versjon

av bevisstheiten vår

men eg trur dei klarte seg svært så godt

i eldre tider,utan telefon.

også då gjorde dei seg gode oppdagelsar.

Nei?

Takk for at du delte dette.

Vil egentlig skrive mer, men ordene er ikke der.
Det er noe av en sannhetsfølelse, kansje kommer ordene senere.

takk for fine tanker.

Begrepet telepati blir litt fattig
i mitt sinn når jeg tenker at en person sitter der borte og sender tanker til meg
da er også oppfattelsen av distanse der,avstand.

i virkeligheten er det ingen avstand eller distanse
vi bor jo INNI hverandre,innover og innover i hverandre
grensende til det gotiske og seksuelle.

Hvorfor  opplæres vi  til tids-rammer og at rom skalog må  ha vegger?
Hva er denne firkantheten med oss mennesker
ser du i naturen,finner du fint lite som er fire-kantet.
for meg er den et symbol på ensomhet i form.

Spør du en fagmann om et alternativ til firkanten,sier han nokså kjapt: Ja,men du kan få den åttekantet eller oktagonal !
Eller trekantet,den er fin,mange kjøper den.
Har du rund,spør jeg,nja sier han,men det er ikke inn akkurat nå.

Ja men jeg vil ha rund,sier jeg.
Da ser han på meg med firkantet blikk og smiler heller skjevt
som var jeg en som ikke levde med i tiden
så jeg sier på impuls:Jeg lever i den nye tiden,jeg vil ha det nye,det runde,avkantede!

Da svelger han tørt og kaster lua i bakken og banner : FAEN!


er det ikke rart,ikke bare driver de å selger firkanter
de står i ledtog med denne formen
og kjemper med alle sine hjørnetenner
for å få sin firkantede vilje igjennom.
du ser når veggene sprekker
og det lille barnet får komme ut.
det kan være vakkert og sterkt på samme tid.










                         

Du skriver så fint  ....mester 

God vinkling