Har lyst til å be om hjelp, men jeg vet ikke hvem jeg skal spørre, så jeg prøver her

Jeg har hatt en ugunstige oppvekst, slitt meg bort fra familien som 16 åring men ute av stand til å ta vare på meg selv, så det jikk dårlig.....
Etter å ha rotet rundt i 4-5-6 år begynner ting å se lysere ut, jeg er på bånn men begynner sakte å bygge meg opp ijen... Har angst, depresjoner ingen venner, ingenting.. men likevell begynner jeg å trivess mer....
Klarte meg bra helt til jeg fikk meg kjæreste og barn, dette er jo i for seg veldig herlig, men svigerfamilien....jeg begynner å gå nedover ijen, det blir værre og værre, sliter også med min egen familie.... Nå begynner det også å gå ut over forholdet, og redd barna blir rammet av dette tilslutt..... Jeg vil stoppe det nå, jeg vil komme meg opp igjenn! Men det er så mange mennesker som drar meg ned.... Kan noen hjelpe meg? Eller gi meg et tips om hvem som kan. ... Hjertelig takk til den som kan.  (godt å lufte tankene litt og) 

Hei kjære Ranja Klart du kan bli fri!!  Første steg på veien er jo at du innser at du trenger hjelp! Jeg synes det høres ut som du er både sterk og reflektert som ser det!

Har du noen drømmer i livet?

klem fra Rani

Takk for det Rani! 

Drømmer ja, har bare en, Drømmen om huset på landet, med hund og hest og barn løpende omkring, frie, blant naturskjønne omgivelser, ville dyr og tusser og troll. Det er drømmen min. Men lurer fælt på hvordan vi skal få tjent pemger til mat og andre sorter.. Det sa drømmen ingenting om...

men det viktige er vel å ikke gi slipp på drømmen, tross alt. Har jeg rett?

Var ganske like jeg å du Rani, i både navn og "forkledning".... 

Klem til deg og.

det er helt essensielt å ikke gi slipp på drømmen

og det å tåle alt, og så leve i det, tenker jeg at handler mye om å stå i seg sjøl

Hvis du veit hvem du sjøl er, og tåler å stå i deg sjøl, i all din glans, da er det ikke noe problem å leve med en drøm.
for å leve i seg sjøl er det meditasjoner, trommereiser og bodywork som er greia.
Ikke sutre og slikt.

Men heller gå en tur i skogen og bli glad.

Tusen takk Hjortedanser, dette trengte jeg å høre.

Skal følge ditt råd. 

Slike ting er individuelt, men ingen er egentlig forpliktet til å være sammen med mennesker som holde en nede, uansett om det "venner" eller familie. Tvangssamvær er ikke riktig. Jeg har kuttet ut min familie og savner det ikke. I dag spiller heller ikke familien samme rolle i samfunnet som det gjorde tidligere. Som man sier i Grey's Anatomy: find your own tribe. 

Å være på bånn uten venner er også en erfaring og man kan lære mye av det, compassion for eksempel. Å ha noen få gode venner som er likesinnede er viktigere enn å ha mange. Når det gjelder sistnevnte kan man føle seg ensom selvom man er blant dem. Med gode venner kan man være alene i skauen for eksempel i ukesvis uten å være ensom. Selv kan jeg være to uker aleine uten å savne selskap. Men i dagens samfunn er man liksom mislykka hvis man ikke har venner og da føler man seg gjerne utafor dersom en ikke har avtaleboka full. Fordelen med å ikke ha venner er at man får tid til å tenke, reflektere, bli kjent med seg selv, døden og livet - og dersom man tar alt dette med ærlighet og vennlighet, så får man også venner etterhvert.

Bli med i Saivo eller møt opp arrangementer på Unity eller andre "alternativsentre", så kommer vennene raskt, kanskje mer enn man orker... 

Klem,

Andreas

Hei Andreas!

Takk for innlegget. Jeg har hele tiden ment at jeg ikke trenger å være sammen med folk som har en negativ innvitkning på meg,
slike som stjeler all energien din. Godt å vite at andre har samme mening.

Men jeg er redd, om vi flytter fra denne plassen. Vekk fra familie... Kommer "tanke energien" deres, til å forfølge meg...?
Vil jeg få fred? Fra dem.... Hvordan blir det for barna?.... Kommer de til å føle at jeg "tok fra dem" besteforeldrene, når de blir så store..?
Eller grubler jeg for mye...? 

Klem til deg

Dont be afraid, new things will happen to you daily on your journey.

I have myself cut the family cord many times.

If your family dont understand your situation then try to explain it to them.

Hei Ranja
Du sier at folk trekker deg ned. Begynn i det små, og samle energi slik at du klarer å stå i kraften din uten frykt. Sett for eksempel av en time for dagen som er bare til deg. Denne kan du bruke til å lese, til yoga/ meditasjon, eller til en stund i naturen. Bruk den til det du vil av ting som gir energi, og som bare er til deg. Om du jobber for andre hele dagen, så fortjener du en liten stund til å samle energi. Si til de andre at f eks fra seks til sju om mogenen er din time, og da vil du ikke forstyrres. Krev ikke mer i første omgang, bare denne stunden. Vær konsekvent og bruk den hver dag. Gjør deg utilgjengelig akkurat i den timen, og hold på det. Om du gjør slik, så fins der muligheter for at ting vil snu seg og begynne å gå din vei. Da vil du få tid og ro til å ta den avgjørelsen som er rett for deg.
Mvh Br

Takk, den dagen vi reiser, skal jeg forklare dem hvorfor jeg ikke kan leve blandt dem... Det er nokk lurt for ettertiden, for min egen del. Takk for det rådet

Hei Brukernavn.

Du ser virkelig hva jeg trenger, en time for meg selv! Mere enn det trenger det ikke være. Har ikke tenkt på det før, at jeg kan stå opp tidlig, før barna, og ta en yoga time i fred. Det kan gi meg energi til resten av dagen....

Tusen takk 

Lfe in other places can be very ineresting and fun.

You will find new friends and learn alot about a new place and new interesting people who can teach you alot.

I wish you all the best in your new location.

Keep an open mind and things will come to you.

Peace and love to you.













k

Det er kanskje ikke alt som trengs å sies.
Noen ting kan ha det godt med å bare bero.

Men det må du føle på selv.

Takk for det. Håper du har rett.

Ja, får ta det som det kommer. Er en stund til vi flytter, da jeg ennå ikke har "hørt" hvor i landet eller verden vi skal reise. Så har god tid på å tenke ut hva som er best å gjøre....