Jeg opplevde noe uventet før påske. Jeg var på besøk hos de gamle foreldre i Lom i Nord-Gudbrandsdalen noen dager. Som alltid når jeg har vært i huset der, går helsa mi på tverke. Jeg får alvorlige hekseskudd i ryggen, utslettproblemer, osv osv. Om jeg ikke søker healinghjelp med ca 24 timers frist etterpå, har jeg opplevd å bli ufør i et par måneder etterpå. Jeg har pleid (troskyldig?) å tolke helsetullet som at jeg overreagerte på det dårlige forholdet mellom meg og foreldre. Nå i siste par år har forholdet bedret seg mye. Likevel når jeg er der får jeg hekseskudd mm.

Sist for noen uker siden ble det for påfallende. Da heksekuddet kom, ble blikket mitt som sugd bort på en vest-afrikansk sjamanstav som står nettopp der i kjellerhallen.

Beskrivelse: Denne er laget av en grein av lyst tre, som bøyer seg i krok øverst. Det er en drøy meter høy, 1,5-3 cm i diameter, og et utskåret mønsterbånd finnes ved kroken. Det må ha vært en ekstra grein som vokste ut helt på toppen av greinkroken. For der har treskjæreren skåret ut en oppreist figur ca 12 cm høy med rundt skivet hode. Jeg har ikke syntes at denne figuren så spesielt snill eller vakker ut, men jeg har heller ikke reflektert over om en stav som har stått i samme hjørne i tyve år, ennå kan ha nok kraft til å gjøre folk skade.

Sjamanstaven har litt av en forhistorie. Som jeg har hørt, ble den brakt til Norge av et par misjonærere som drev på i Vest Afrika, for kanskje 40-65 år siden. Disse ville neppe ha beholdt den om de hadde opplevd at den gjorde ugagn hos dem. Ved deres død arvet en sønn  bl.a. denne sjamanstaven. Han og kona tror jeg ikke er blottet for evner på energiplanet. Da han tok den med hjem, begynte alt mulig galt å skje i familien, med helse og ugagn. Han flyttet staven i uthuset uten at dette hjalp. Han flyttet den i borterste krok i sin store hage. Det hjalp ikke. Han nevnte historien til foreldrene mine, som svarte at de trodde ikke på slik--så de kunne da oppbevare sjamanstaven for ham. Og hos dem har den stått ca tyve år. Jeg tror ikke at den har gjort foreldrene mine mye ugagn. (Men på den annen side, ingen vet hvordan livet deres ville ha artet seg uten den disse årene.)

En gang for få år siden slo det meg at jeg som lærte sjamanisme ville undersøke denne staven. Jeg førte den foran leppene, og oppdaget at staven ennå hadde nok kraft til det føltes tydelig. Merkelig. Jeg bar den opp og ba foreldrene føre den foran leppene. Moren min ble litt sjokkert. Hun kunne kjenne dens kraft tydelig. Faren min ville ikke prøve, for slikt tror han ikke på. Jeg følte meg ikke fortrolig med dens kraft, og den forvirret meg. Jeg satte den tilbake og har fundert på hvorfor sjamanstavens skjebne ble å stå i dette huset. Kanskje var det jeg som skulle lære å binde an med dens type krefter?  Kanskje var det min rolle å få den ut av familiens sfære?  I senere tid har jeg lurt på, kanskje er det min rolle å sørge for at sjamanstavens (voodoo?) kraft aldri rammer noen igjen?

Jeg tok opp emnet ”sjamanstaven” med en seende venn jeg har i Oslo. Han er ikke sjaman, så jeg ventet ikke mer respons enn å synes jeg var småkoko. Der tok jeg feil. Han peilte lett inn staven m/dens kraft og fikk store runde øyne. ”Denne staven er ikke god for deg!  Den kan stå bakom en del helseproblemer du får. Den skal du heller ikke påta deg å brenne eller fjerne eller prøve å binde an med, for da kan den bli farlig for deg”.  I kveld beit jeg stoltheten i meg og ringte og fortalte far min hva jeg har opplevd rundt denne staven og hva jeg har konkludert.  At dens kraft er uheldig for meg. Ingen vet da hvem den kan påvirke negativt. Jeg ba far min få den ut av huset før bror & kone kommer på helgebesøk i morgen kveld.  Han tok henvendelsen min nok på alvor at han gikk sporenstreks og heiv den ut på et jorde, som en nabogård eier. Jeg ba ham helst å si fra til vennen som er den egentlig eier, så at han kan (om han vil) hente og gjøre det han mener er rett. Men, med vennens opplevelser, ønsker han sannsynligvis ikke å ta ansvaret.

Staå er den, at nå ligger sjamanstaven på jordet til en nabogård (uff, de skulle ha visst!).    Om noen dager blir den hentet med annen søppel og vil havne på søppeldynga. Med uflaks kan avfallsfolkene selv eller nyssgjerrige unger lete og finne den. Den er såpass spesiell og utskåret at folk på let vil neppe bare la den ligge.
..Dette er ikke en tilstrekkelig måte å få nøytralisert en ugagnskapende voodoo stav av såpass kraft…

Evner noen av dere her å peile den inn, og nøytralisere dens krefter?  Dimi, Heidi eller de mange dyktige her? Om dere trenger mer info om hvor huset står, eller jordet, eller om de som eier huset, eller om hvem som er den faktiske eier, osv, send meg PM.

Jeg vil helst ikke nøytralisere,men adoptere.
Dens krefter kunne jeg har brukt får. 

Ja, vakre Mademoiselle, giiv dog endelig den Stok, til den unge Mand udi det Moskovittiske Rige ...

Den kan blive rett slem, om den nu ligger der for Veir og Vind ...

Det er da litt trist at en så fin gjenstand er kastet ut på et jorde? Jeg ville foreslått å gi den til (tidligere) Etnografisk Museum ved Universitetet i Oslo. Der har man 150 års erfaring med å ta vare på etnografika på betryggende vis!

Jeg kan formidle kontakt. Men det formelle må være i orden, dvs. den egentlige eier må samtykke, skrive på et overdragelsesdokument, og vedlegge så mange realopplysninger som mulig. Museer anser slikt som heller verdiløst om man ikke nøyaktig vet hvor (gjerne hvem) den kommer fra i det opprinnelige hjemland, osv.

Det føles godt å ha et forum hvor folk tar slike opplevelser på alvor.

Dimi... det blir kanskje å utsette folk for fare om de skal pakke den inn og poste den. Hva tror du?  Jeg har selv ingen planer om å reise 350 km for denne turen de første ukene. Jeg ønsker ikke å be bror min (som reiser opp dit for helga) å frakte den med bil til Oslo.

Det er ingen god løsning som far min fant på eller tenker å gjøre. Og om staven vil te seg da som "løsrevet" fra tidligere folk og tilknytninger, er ikke godt å vite. Søppeldunga er en ekstra dårlig løsning, pga sjanser for at ukyndige tar den med hjem.

En løsning:  en annen her på forumet var veldig snar og sende PM. Fortalte litt om grunner. Ville gjerne ha den.  Om vedkommende er villig til å kjøre dit og hente den de første dagene, er det greit for meg.

Jeg kan ikke uttale meg om enkelte folk kan bruke denne typen gjenstand til noe positivt.  Jeg håper bare at de som vil ha den, ikke ønsker dette for prestigen som ligger i det å mestre å eie og beherske en krevende voodoo sjamanstav. Og, jeg er heftig imot bruk av svart magi, og vil ikke gi den til noen som vil ta i bruk kreftene til destruktive handlinger.

Passopp, det er neppe en dårlig løsning å få den innlemret på museum. Jeg vet ikke hvor mange detaljer eieren vet (kanskje mye).  Men likevel blir det en sak å få postet den. Da ville det være mer greit å overføre den til en sjaman som ville ta den imot slik den kanskje vil finne ro.

De som ønsker den, send meg navn og postadressen på PM. Jeg må ta avgjørelsen. Men.. kanskje eieren selv faktisk tar saken i egne hender... og da er det hans sak å velge løsningen. 

Dette morar meg. Tvilsom afrikansk sjamanstav i Gudbrandsdalen...Ja ja menn sann....

Eg ville beholdt den sjøl,var eg deg. Den er heilt sikkert kommen til deg fordi du er nettopp deg.
Afrikansk naturreligion i seg sjølv er ikkje vond.
Det er berre projiserte myter for å kue og annleis- gjere..

Utforsk frykta og tildragelsen,og eliminer det til fordel for noko godt.
Ver sjaman.
Kva med eit tillatelseritual eller eit ritual der du ber om ynnskyldning for all verdens misjonærar og andre utsugarar som har reist i Afrika?
Der du ærar eigaren og krafta hans?
Gjer du det,vert alt godt!
Og vis du likevel ikkje orkar å ha den i hus etterpå,så doner den til etnografisk avdeling...(nope)
Ute på  jordet til naboen eller i hendene på ein fetisjdyrkar,kan det gå retteleg gale.

Og dette seier eg ikkje for å vere eplekjekk,men fordi det følest.....RETT!

Støtter forslagene til Final Tribe.
Den har kommet til deg for en grunn tilda.

Det kan kanskje virke skremmende, men jeg tror også at det er en grunn til at staven har kommet til deg.

RITA

Om den staven skal brukes til noe ond ,så skal den ramme hard den som eventuelt gjør det.

Send den til meg og ferdig med saken.  :w00t:

Post vesener får ikke skade av den og ikke din bror,fordi den staven vet hvor den vil.
Grunner er mange f.eks . den har kommet til deg for ,at du skal sende den til meg. 

Jammen ,staven er jo ikkje ond?
Kvifor vil du ha den ?

Vil du virkeleg svekke den opprinnelege eigar si kraft ,eller generere den sjølv?
Øydelegg du andre sine eerenar?
Eg trur det er betre den vert frakta til MEG,for hos meg kan den sove si draumesøvn... 

Det blir ikke aktuelt og kommer ikke på tale.
Den er ment til meg ,bare så du er klar over det 
Og stakkars de som skal hindre meg i å få den staven.Dette ligner på Ringenes herre. 

alvorlig ment : tilda har send meg pm angående den staven mens jeg har drivet med andre ting .
                    På det samme tidspunktet kjennte jeg ,at noe er på ferde.
                    Den staven er ment for meg av ånder hvis jeg skal regne med, den kjennte måten ander sender noe til meg.

ps. jeg blir ikke fattig av å ikke ha den staven heller,så..... 

Ja,ja,pytt la gå..
Mine forfedreånder seier meg over
skulderen at du må vere grei og sende den til Vladimir Putin.
Omgåande!

Det er imidlertid lettare å sende staven med posten innan Norge.
Og Tilda får  naturlegvis angrefrist når eg har "godsnakka" med staven...
Hi hi.

Vel ,vel . Da kan jeg ta dens kraft og dere får kun en trestokk ,kansje dere får brukt for den når dere blir gamle og krukkete.   

Nei,me blir ikkje krukkete av slik ein stav,veit du! Kan vere av ibogabusk for det eg veit...
Kvifor så interessert i trekjepp frå Afrika når du kan spikke deg eerenar i vilden sky i Tuva?
Ha du mista mojoen?
Er det gått inflasjon i eerenane der borte?

I am the collector