Jeg var ikke gammel da jeg begynte å gå opp til steinringen, det var store steiner satt opp i en ring, og når solen kom på ett spesielt punkt, så gnistret det som millioner av små edelstener rundt hele området som var innenfor steinene.

Bestemor fortalte at da kunne ingen se inn i ringen, og heller kunne ikke vi vises for noe menneske eller dyr.
Det var bestemor som tok meg med dit, det var hun som fortalte hemmligheten, og kraften som var gjemt i sirkelen.

Det er gammelt gammelt håp som ligger i disse vidder, blant disse stein, var alltid hennes setning når vi nærmen oss.
Da jeg ble født tok hun meg ut til steinene, jeg var ikke mange dagene, jeg har alltid elsket den historien, om hvordan hun pakket meg inn, for å skjule meg fra den sure høststormen, men da vi kom inn i sirkelen så ble vinden stoppet som ved ett trylleslag.
De første årene ble jeg bært opp til steinringen, jeg kan fremdeles huske sitringen i kroppen som startet da jeg så steinene.
Da jeg var ti fortalte bestemor meg at jeg skulle få være med noen mennesker på høstgjevndøgn, vi skulle være der ett helt døgn, og jeg skulle få se hva som ble gjort, for dette var dette jeg var født til, og som jeg skulle gi arven videre til andre etter meg.
Det var da jeg fikk ett knytte med urter som jeg skulle lære mer om.

Det som siden skjedde er så utrolig at jeg vet nesten ikke om det er sant, for så mye skjedde at det hender jeg lurer på om jeg noensinne vil forstå det.
Innenfor steinene ble det satt opp fakkler, de lyste godt opp, men når fakklene ble tent så brukte bare bestemor en håndbevegelse så var alt i orden..
Det var en mann der som løftet meg opp med blikket, før jeg falt ned igjen, eller jeg dalte ned igjen..
Så kom åndene, de var blitt påkaldt, for de skulle vise meg hva som er viktig i livet, hva jeg skulle huske, og hva mennesker trengte hjelp til.
Det menneskene trengte hjelp til, var å elske seg selv, de skulle også elske Moder Jord, og ikke drive rovdrift på henne, alle skulle leve side om side, med mennesker og dyr, i respekt og i kjærlighet.

Vi skulle lære hva som var rett og hva som var galt, vi skulle ikke stjele, eller misbruke vår makt.
Å være inne i steinringen gav meg følelsen av uendelighet, der stjerner og måne viste vei, der solen gav frøene healing til å vokse seg store og sterke, slik at vi mennesker kunne få det sunneste av alt.
Når det ble jaktet ba vi for dyrenes sjel, for at de da hadde gitt oss sitt liv, for at vi skulle få leve.

Siden lærte jeg mye mer, men denne første gangen var det kjærlighet som stod i fokus, og det andre er historier for seg...

Utrolig vakkert og inspirerende
å lese dette.

Gracias!

 

Ja, dette var bare sterkt, vakkert og godt å lese!
Takk for at du deler dette med oss White Flame 

Bare hyggelig - det kommer sikkert mer
Tusen takk for at dere leste det

For en utrolig vakker historie! Du er privilegert som har fått lære dette av din bestemor, og det sier noe om deg selv også! 

"Det er gammelt håp som ligger i disse viddene"...... Så flott sagt!

Mvh Stridshjelp