Jeg vil fortelle en myte om konkyliens sang.
Jeg skal prøve å fortelle den så nøyaktig som jeg kan.

- I alle dager er vi blitt fortalt at når man hører inni en konkylie så er det bruset fra havet du hører, det kan være så likt dine egne hjerteslag, blodet som bruser i ditt indre.
Det som ble fortalt til meg er at det stemmer ikke helt.

Det var tidenes morgen, den gang da sol og måne omtrent var ett.
Da hav og land var vanskelig å skille.
Det var så lenge siden at mennesker ble sett på som "ville", og de bodde side om side med de aller fleste dyr.

I denne tiden stod det ofte mennesker på stranden, spesielt når solen og månen var oppe på samme tid.
de stod der å ventet på å få høre om konkylien sang.
For når konkylien sang så vekket den gammel kunnskap til live igjen, fra tiden som var glemt.
Tonene var som balsam for de sjeler som kunne høre konkyliens sang.

Det viktigste av alt som konkylien sang var budskapet om kjærlighet, og hvis du var klar kunne konkylien hviske din kjæres navn.
Bare prøv, men du må være helt utrolig stille..

Det er ikke så ofte du kan høre konkyliens sang, det er kun når solen og månen er oppe på en gang.
For det var sånn en gang at solen og månen var sjelevenner, de elsket hverandre så dypt som havet er på det dypeste, så høyt som fjellene er på det høyeste.

Så nå vet du at når solen har stått opp og månen fremdeles er på himmelen, så er det månen som venter på sin elskede, selv om det bare blir små øyeblikk de må gjemme i sitt indre.
Når de så fikk høre konkyliens sang så kunne de huske hvordan de lekte sammen i tidenes morgen.

Solen med sin ildsprutende gnister, sin energi og forstand, dro månen høyt, høyt over hav og land.
De fikk leke, de elsket, de rørte ved hverandre som ingen annen kunne forstå.

Solen og månen ble beviset på likevekt mellom kvinne til mann, og mann til kvinne..

En dag ble sorgen så uendelig stor, for de kunne ikke få treffe hverandre så ofte som før, for dagene var blitt lengre.
De fikk bare røre hverandre når morgenen og kvelden var på hell, og man kunne se både månen og solen på himmelens lei.

Det var da de ba konkylien om å synge sin sang, når alle mennesker kunne se både sol og måne var oppe på en gang.
Konkylien svarte ja, så når du nå står på stranden og ser både sol og måne så må du høre etter, for den vil synge sin sang.

Og hvis du er klar for kjærligheten vil du kunne høre ordrett konkyliens sang, og ikke bare bruset av egne hjerteslag...

Takk  takk  takk 

jeg smiler ekstra vidt i dag 

jeg simpelt hen  elsker det når jeg oppdager - og igjen får bekrefelse på at - det finnes ingen tilfeldigheter i universet.

Jeg har fått den samme informasjonen fra tre forskjellige retninger - så det er på tide å lytte - etter konkyliens sang.



Klem fra Ekstreme Elleville Eventyrlige Elin 

Det gleder meg stort at du ble så glad, når du fikk høre konkyliens sang.
Håper at resten av dagen din har vært like ellevill som morgenen

Dette var rett og slett, bare helt nydelig 

Ja, det var vakkert! 

Mvh Stridshjelp