Giftige ormer formerer seg, sprer sykdom med selvkritisk gift. Samler seg i en hær mot hjertet. Blodåpent, ubeskyttet, i sin kjærlighet. Men ute av stand til å elske seg selv i den indre ormebolkrigen. Jeg skriker etter Laluna ... Men det er Esi som kommer. Drivende hvit i ansiktet, rank med høyt hevet sverd. Hun kommer med alvoret, krigergudinnen. Hjelpen i den siste timen, før det destruktive spiser det hellige.

Ishvit streng og vakker, holder hun ormene under kontroll. Og sakte forteller hun meg den aller første historien. Opprinnelsen til alt. Hvordan hun ble beskytter av hjerter som elsker, men som er ute av stand til å elske seg selv.

Det var en gang en bitteliten jentunge, som levde i kjærlighetens hage. En umåtelig lykkelig jentunge, i et univers av vennlige dyr, solskimmer og all verdens vakreste blomster. Og med det gamle store eiketreet, som beskyttet skogstjernene mot solen, ved den høylyse dag.

En dag lå hun på ryggen i blomsterengen, dypt fascinert av øyenstikkerne som skøt som stjerneskudd mot den dypblå himmelen, uten å legge merke til at dagen gikk mot kveld.

Den store eika kastet lange skygger over jentungen mot kveldstimen. Dypt inni skyggen vokste det fram et grenseløst ensomt vesen. Skarpe tenner i en frådende suppe, og med øyne som bar all verdens kriger og elendighet. Vesenet havnet her i Edens hage, fordi en jentunge ikke kunne rive seg løs fra øyenstikkernes stjernedans i den blå timen.

Vesenet så jentungens uskyldige hjerte, som bevret så vakkert mot øyenstikkerne. Og Vesenets vesen måtte eie dette hjertet. For å spre lykken inn i sin egen elendighet. Akkurat i det øyeblikket Vesenet kastet seg mot jentungen, våknet hun fra sin dvale.

I sjokk ser hun sin aller første fare. Og løper mot den gamle eiketreet for å få beskyttelse. Hun står med ryggen mot stammen, da Vesenet kaster seg over henne.

Akkurat da, skjer det magiske. Jentungen eksploderer i en fontene av all verdens dyr og fugler. Det formelig spruter av flaksende vinger og dyrehaler i alle retninger. Og jentungens hjerte glir umerkelig inn i stammen, og blir beskyttet av det store eiketreet.

Rasende prøver Vesenet å fange de som før var jentungen. Men dyrene og fuglene er nå spredd for alle vinder, i luften og i trærne rundt. I jorden og i havet.

En eneste bit står igjen for å beskytte hjertet i stammen. Det er Esi, krigergudinnen. Den gang kun et vevert barn, som tappert kjempet krigen mot Vesenets råskap.

Høyt over dramaet, svever en liten fugl. Det er Laluna, sjelefuglen. Hun ser all den redde forvirringen blant jentungens dyr, som skvetter hit og dit. Jentungens grenser er fullstendig opphevet. Helt ubeskyttet på sin ferd ut i livet, uten sin krigergudinne - Esi. Sjelefuglen ser hun må få samlet alle dyrene og fuglene, så de igjen kan bli et helt lite menneskebarn. Og slik drar Laluna ut i verden ...

Årene går. Esi kjemper stadig for å beskytte hjertet mot Vesenet. Esi har nå blitt en ung sterk kvinne, som gradvis får overtaket på Vesenet. En dag kjenner hun at det som en gang var jentungen, nå en ung kvinne, er i stor fare. Livet er på vei å ebbe ut. Det haster.

Kaldt ser Esi på Vesenet foran seg. Sliten gammel, de farlige tennene er nå blitt råtne stubber og i de store øynene finnes bare tristheten igjen. Esi synes plutselig synd om Vesenet. Ved et trylleslag begynner det å gråte. Store tårer flommer ut av øynene, og gradvis løser det seg opp, og blir en liten innsjø.

Innover landskapet seiler Laluna, og lander i innsjøen. Esi henter hjertet fra stammen, hopper opp på Lalunas rygg. Og sammen flyr de for å redde den unge kvinnen fra voldsdøden ...

bra ,at laluna har begynnt å bidra med noe nyttig. 

Dette er godt å gildt  Mytos-Liljee.

Garuda blir glad av dette.
 

nydelig.....

gleder meg til fortsettelsen

for Lalunas reiser 
Odyssevs blir reine smågutten...

Nydelige fortelling du deler

Ah, nydelig fortelling
takk 

RITA

Deilig å lese dette, du skriver så vakkert

Tusen takk alle sammen  :wub:
Og så sannelig dimi! Endelig har Laluna skaffa seg skikkelig arbeid, og begynt i transportbransjen  :biggrin: I stedet for bare å pjuske rundt i sjelehenter-bransjen