Under ryddingen av loftet igår fant jeg endelig utdraget fra et brev der Jung åpent tilkjennegir antisemitiske holdninger. Han antyder også at han er beredt til å utnytte den politiske situasjonen til sin fordel. Prisen på dokumentet, som ble avertert til salgs i Katalog 646 av antikvariatet J.A. Stargardt i Marburg, var i 1990 så mye som 3600 DM. Da skjønner jeg hvorfor jeg ikke kjøpte det straks.
Jeg har imidlertid katalogen med en fotokopi av det fullstendige brevet, her er et utdrag oversatt til norsk av undertegnede:

Brev av C. G. Jung, 1875-1961, fra 9.2.1934,
til en tidligere elev, psykoterapeuten Wolfgang Kranefeldt:

" ... Man kan visst ikke gjøre noe mot dumhet, dog i dette tilfelle kan vi gjøre de ariske folkene oppmerksom på at det gjennom Freud og Adler prekes spesifikke jødiske synspunkter i offentligheten, og at det, som vi også kan bevise, dreier seg om synspunkter av en vesentlig underminerende (=”zersetzende”) karakter. Hvis denne forkynnelsen av det jødiske evangeliet behager regjeringen, da er det bare slik. På den annen side er det jo fullt mulig, at dette ikke behager regjereingen ... "

Jfr. Med et brev av Alfred Adler fra 12.02. 1934; fra Katalog 605:

” ... Jung hurried to Hitler and starts openly a new school of Psychology, which he calls the “ Germanic Psychology “ (probably ashamed therefore not calling it “ Nazi Psychology “ ) … “

Jung brukte ordet “zersetzend”, hvilket jeg her valgte å oversette med ”underminere”: ordet tilhører den nasjonalsosialistiske propaganda-sjargongen. Kunst og bøker som ble offentlig hånet og ødelagt, ble betegnet som nettopp ”zersetzend” (= underminerende, oppløsende, ødeleggende, disintegrerende)


Det kan synes som om Jungs sentrale arketyper er nokså vilkårlig utvalgt. Hvorfor så få? (Det finnes mange, i grunnen også vilkårlig mange.)
Skyggens sentrale posisjon kan ses som en projeksjon av Jungs egen indre landskap.
Skal prøve å lese mer av denne mannens korrespondanse ...

sonja

Han var hvertfall redd for tromma......her er Peter Gabriels litt teatralske forestilling om hvordan Jung skal ha blitt stiv av skrekk over de Afrikanske trommers suggerende kraft

http://www.youtube.com/watch?v=rzwMe-3XVn4

Jeg tror ikke han var nazist, men at det det må ha vært vanskelig å leve i den tiden og atpåtil skulle forstå menneskesinnet så dypt som han tross alt gjorde. Da måtte han også forholde seg til alle mulige vinklinger av ting og ulike mennesker i samtiden. Ja, det tror jeg.....til jeg evnt vet bedre. En slags kollektiv skygge kan han kanskje har båret på? Det ville ikke ha vært så merkelig vel?

Men tromma var han altså redd for

Nazistene var kanskje inne på noe?

Kan ikke dy meg:
http://www.youtube.com/watch?v=dgZxct_1UAE&feature=channel_page

Jung er stor innan åndelege miljø, men ikkje nokon koloss innan psykiatri i dag,har eg høyrt. Ja,ja,
eg tykkjer han hadde mange gode poeng.
Og sjølv om han omtrent utelet alt om Afrika sin mytologi i si tid,er det velkjent i mange miljø i dag at nettopp afrikansk diaspora ligg slåande tett opptil hans oppfatningar av psyke,arketypar etc etc.

Her ein liten og koseleg artikkel om den tids djuptgåande etnopsykiatri og "det afrikanske sinn":

http://www.medicine.mcgill.ca/mjm/v03n01/crossroadsv3n1.html

Hans tanker og erfaringer har inspirert mang en søker av sannhet. Det er vel knapt noen i de mer spirituelle miljøer som forholder seg til Freud, mens Jung har vel de aller fleste satt seg mer eller mindre inn i kanskje?

Jeg måtte, etter at du la inn dette i morges Sonja, frem med en bok om Jungs liv. Har i grunn brukt mesteparten av dagen på å lese i den. Det var fint å "være med han" igjen. Fra alt jeg har lest av og om han så virker han å ha vært en oppriktig og modig søker....selvom han også hadde sine forskjellige "svin på skogen".

I den biografien (Livsreisen) jeg har om han står det at han i begynnelsen av Nazismens inntreden var fasinert av hva den fikk til i de meget trange tider som da var i Tyskland. Det står videre at han etterhvert fikk en svært dårlig sammvittighet over dette.

"Jeg var ikke klar over hvor sterkt jeg selv var påvirket. Det finnes sikkert andre som har samme følelsen. Den indre følelsen av en "participation mystique" med begivenhetene i Tyskland har fått meg til å erfare på nytt hvor ubehagelig vidt begrepet kollektiv skyldfølelse er. Så når jeg tar for meg dette problemet, er det så vist ikke med en følelse av kaldblodig overlegenhet, men heller med en åpent uttalt mindreverdighetsfølelse"

Jung mente at vi måtte være villige til å se vår egen skyldfølelse i øynene. Han fikk anledning til å gjøre akkurat det i 1946. Jung arrangerte et møte i Zurich mellom han selv og den berømte rabbien Leo Baeck. som hadde sittet i fengsel i konsentrasjonsleieren Theresienstadt. Leo Baeck bebreidet Jng for holdningene hans i 1930årene, og Jung innrømmet at han hadde tatt feil. Han hadde hatt urealistiske forhåpninger om at det ville komme noe positivt ut av Naziregimet. Jungs innrømmelser førte til en forsoning mellom de to berømte mennene, og de skiltes som venner. Som Jung selv har skrevet om analysen: det første stadiet er skriftemålet.

Mitt inntrykk er at jøder selv ikke har opplevd at 1930-tallets Jung var i den grad opprørende i sine holdninger at de ikke lot seg forsonet etter Jungs møte 1946 med Leo Baeck. Denne mørkesiden av Jung er blitt omtalt en del i biografier og artikler. Noe fra senere tid:

Journal of Analytical Psychology
Volume 41 Issue 2, Pages 245 - 256
Published Online: 27 Oct 2006
If only jung had had a rabbi - David Rosen (College Station, Texas)
(On Jung and Judaism)

JOURNAL OF JUNGIAN THEORY AND PRACTICE VOL. 7 NO. 1 2005
Jung’s Kabbalistic Visions - Sanford Drob
Denne kan leses her: http://www.junginstitute.org/pdf_files/ ... p33-54.pdf
I 1944 utkom 'Kabbalistic Visions', der endringer var blitt tydelige gjennom Jungs synspunkter om den jødiske mystikken.

Richard Noll http://en.wikipedia.org/wiki/Richard_Noll har skrevet flere bøker om Jung som er åpne i kritikk, men han har ikke klart å definere ham som nazistisk, men muligens anti-semitisk i førkrigsårene.

Jeg er enig med Sonja at Jungs arketypoppsett virker preget av det man kunne forvente - og slik jeg ser det, hos en belest middelaldrende mann bosatt i et land med sveitisk/tysk/østerriksk kulturbakgrunn. Hans psykoanalytikerkone Emma Jung var en av hans kritikere f.eks med sin bok 'Animus und Anima' utgitt på 50-tallet, der hun påpekte at kvinner nok har en annen arketypstruktur enn en slags speilvendt struktur tilsvarende den i menn (og som CG Jung fant i seg selv). Hun og Marie-Louise von Franz -hun med eventyrtolkningene- har tilhørt en viktig del av en jungiansk tradisjon som har blomstret stort de siste 60 år. Jeg tror selv ikke at CG Jung alene ville ha blitt såpass anerkjent hos filosofer og anayltikere, hadde det ikke vært for at hans ideer igangsatte en betydelig bølge av junginspirerte, skrivende psykoanalyttikere samt litteratur-, kunst-, symbol- og mytetolkere i siste halvdel av siste århundre. Til dels er det ideene fra CG Jungs etterfølgere som vi nå litt for kjapt kan tilskrive ham selv. Angående en del felt var denne mannen på bærtur (mener jeg). Men uansett fikk han skissert opp en ny, annerledes måte å forstå menneskets indre sfærer av livsfaser, opplevelsesbilder, religions- og symbolforståelse. Og fikk beskrevet interaksjonsformene som ganske så livaktig pågår i vår psyke.

Disse møter vi tydelig via drømmer og gjerne i opplevelser med ulike typer transe, som f.eks trommereiser.

Takk, takk til dere for perspektivrike svar !!

Coocoo, temaet engasjerer meg også, og nå har jeg begynt å lese om møtet med Rabbi Baeck.
Kanksje må man være tysk for å kjenne hvor forferdelig ord som "zersetzend" smaker, det er skjedd ting med det tyske språket som fortsatt setter spor den dag i dag, i hvert fall i min bevissthet.
Det er selvsagt ikke meningen at sitatet jeg fremsatte skal være en generell kommentar til hele mannens verk og utvikling.
Jeg er også enig med Noll og tilda at det hos Jung dreier seg om antisemitisk tankegods snarere enn nazistiske holdninger. Han var jo også sveitsisk, ikke tysk. Nettopp fordi han var født og bosatt i Sveits er det dog merkelig at han nevner den " nye regjeringen ". Det var i hvert fall ikke den neutrale sveitsiske han snakket om ... Det er kanskje et snev av opportunisme i ytringene hans, like opportunt som det var å forsone seg etter krigen for veldig mange. Go with the flow ... Og tidene var uoversiktige ...

Jung har for eksempel også sagt følgende :
On the other hand, Jung also said of Hitler, in that same year (1936): "[Hitler] is a medium, German policy is not made; it is revealed through Hitler. He is the mouthpiece of the Gods of old... He is the Sybil, the Delphic oracle." [C.G Jung Speaking, Interviews and Encounters, Princeton University Press, 1977 p. 93]
http://en.wikipedia.org/wiki/Carl_Jung

Jeg leter etter kilden til Jungs uttalelse at det jødiske folket hadde hatt sin storhetstid og befant seg i en dekadent fase, mens den germanske ånden ennå ikke hadde fullbyrdet sitt potensiale ... kommer tilbake til det senere, men skal snart ha en tid uten internett.

Gleder meg, tilda, at du forstår hva jeg mener når det gjelder arketypeoppsettet !!

Eg kan(kremt) ikkje sjå nokon kommentar til mitt svar,og undrer meg derfor på dette;

Er dette kun ei semittisk "greie", der det er om å gjere å ta eit mest muleg finurleg ballegrep på den steindaude anti-semitten og mytologen Jung, som tross alt levde,ånda og arbeida i ei tid der europeisk etnopsykiatri og nasjonalistiske feberfantasiar hadde gått hand i hand ei god stund, med fatale ringverknader inn i mange lag av vår felles bevissthet??

Her ein kjekk artikkel frå ei litt større avis i USA i den tid:http://query.nytimes.com/gst/abstract.html?res=9900E7D8113AE633A2575AC2A96F9C946396D6CF

God middag, no skal eg heim og lese Knoll og Tott..

Jeg flytter (kremt) og derfor kan det være litt langt mellom svarene ... og så er dette komplekse saker, ja.
Ballgrep? Jung forleder meg ikke til hverken positive eller negative projeksjoner i så måte .....
Semitisk greie ... vel, i denne tråden først og fremst en greie mellom meg og store deler av hans verk og vorden, en prosess der jeg er åpen for innspill - så takk for ditt!
Han jobber mye med dualistiske opposisjoner, som også denne siste linken din viser, dette er nok en måte å gi uttrykk for polariteter, bevisstgjøre ... innenfor en holistisk horisont.
Ellers bruker jeg ikke det kollektive ubevisste som moralsk unnskyldning, selv om det kan sette ting i perspektiv ... Det fantes de som var klare i sin individuelle bevisstgjøring av tidens strømninger ... klare til å handle på egne etiske premisser.
Jung selv sa engang at det kunne få katastrofale følger hvis man forvekslet arketypiske innhold med hendelser i virkeligheten .... var han sjaman nok til å kunne skille mellom verdenene?

http://home.swipnet.se/~w-73784/romanyshyn.htm

Kanskje kan ein nøye seg med å kalle han for den kollektive underbevisstheten`s Oppenheimer?

Her er ein artikkel med jødisk perspektiv på Jung;
http://www.israjung.co.il/nagarieng.htm
Virker jo heilt greitt,i grunn.