Tromma hadde stått der i månedsvis, trodde den var "død", så den ikke lenger, kjente ikke...

Men med det første trommeslaget sto jeg i senter av en lydsirkel som bredte seg utover.
Samtidig er det som hjertet mitt våkner
-jeg blir til betrakteren, ser foreningen av tromme og hjerte,
som to elskende i vårens oppvåkning.
Jeg lar stevnemøtet få sin egen vilje,
lar dem leke i fullt alvor,
gir dem oppmerksomhet når de trenger det,
snur meg bort når de gjemmer seg..

Med totalt fokus slipper jeg taket
-og to tids-bobler begynner sin lek.
De farer alle veier i og rundt sirkelen og det er tydelig at de både tiltrekkes og fraskyver hverandre.

Med et griper Nå-et fatt i dem og de flyter sammen i den ytre sirkelen, De blir Et -til en substans
-så fanger Sirkelen også tiden.

Midt mellom fortid og fremtid er det et stille rom,
det dannes når tidsboblene flyter sammen
-i foreningen dannes et senter.

Før erfaringen kan "Det stille Rommet" virke uutholdelig,
som små barn vrir vi oss unna i tankene.
Men i det evige og uendelige er alt komplett.
Sinnets jag etter å fylle vakum og å kvitte seg med det overflødige...
alt kommer på plass og finner sin plass der.

Evige øyeblikk er å gi seg hen til Nå-et
-dermed rommes både fortid og fremtid..

Man gir -og får,
man rommer Tiden
-og Tiden favner Øyeblikket.

Livet og døden finner sammen der,
Alt finner sin plass, sin flyt og sin ballanse.

I denne følelsen av Helhet kan man med ett finne seg selv,
befinne seg i -med sitt Selv.

Som sovende barn i mors livmor, der navlestrengen knyttes på nytt mens din mors hjerte slår for Deg
-slik kan Trommen knytte sinnet Ditt opp mot en visshet om noe større.. opprinnelsen...

Trommeslagene..... tiden mellom.......

Mellom to motsatt rettede krefter oppstår et kraftfelt
-og i senter av dette en tilgjengelig energi.
Slik er det med formidleren av healende energi,
Han/Hun står utenfor Tid og i Senter,
favner Alt,
gir Alt,
-for å skape Lysbroen ..

I foreningen av Tid, tilbake og fremover
-der reiser Sjamanen, på tvers av nytt liv og gammel død.

Om det ikke fantes et slikt senter i Tiden
- og Alt er NÅ -
da skulle ikke dette vært mulig.

Tid er vårt mål på Liv, pr nå...
Tid er en kraft som oppstår mellom Lyset og Mørket.
Uten Tid ville vi ikke hatt jordisk forståelse for livsforløp.

Vi er mellom Lyset og Mørket -og rommer begge deler,
dermed kan vi betrakte og erfare dem begge...

I Lyset er Evigheten,
i Mørket er det sorte hull som sluker tiden, fryser øyeblikket.
Både Lyset og Mørket er urgamle naturkrefter og naturlover.

Tid oppstår som en følge av Mørkets gravitasjonskrefter.
Mørkets tilstedeværelse er faktisk en betingelse for jordisk liv.
Vi er av Skapelsen, og i et senter mellom L og M -for å erfare den.
Broen mellom Lyset og Mørket forenes i Sirkelen på Den fullendte Dag.

Dette var vakkert - som en dans.

Nydelig

Ble som en dans ja, penna førte -og jeg bare fulgte...