Heia igjen. Jeg kan kjenne når hjelperen min tar meg på ryggen eller i håret. kjennes ut som et insekt igrunn. jeg har spurt om svar på beskjeder før men jeg gjør det ikke så ofte. da har jeg kjent prikking/magnetisme/energi som gjør at fingrene mine kjennes ut til å bli helt rare og nesten bevege seg av segselv fordi energien tar på hendene. Jeg spurte i dag..om et spm..VISS JA, ta på høyre, VISS NEI ta på venstre. Men så fikk jeg følelser på begge to. men det var veldig forskjellig! På høyre fikk jeg den der prikke/magnet/energi greia, mer varm enn kald men egentlig ikke noen spes temp, syntes jeg så såvidt noe "gjenommsiktig bevege seg forran arma"
I det siste har jeg følt mye av det jeg også har hørt om her inne "kulden fra åndene"...den der gåsehudfremkaldende brisen som kjennes ut som fra et vindu bare at den beveger seg. Den fikk jeg nå på venstre hånd. helt tydelig. Så hvordan skal jeg tolke det her da? Jeg vil da ikke tro at "hjelperene" mine er uenige? jeg følte virkelig at det kom fra forskjellig hold. Så...At dere prater om kulden fra åndene, betyr det at man bare er ekstra åpen eller kommer dene kulden BARE fra vesener som er jordbundet?? Dvs at jeg må prøve å jage dem? har hatt noe problemer med en slitsom nabofyr som har gidt meg kvelningsfølelser av og til og som ikke er lett å få vekk men nå vet jeg ikke om det er han. Så, hva betyr denne kulden? Jeg ser for meg at hjelpeånder ikke er kalde...Så...shit..Noia. Føler virkelig denne vinden nå når jeg skriver...oppover leggene tilogmed.... Nå fikk jeg ingen god følelse. Jeg har også hatt problemer med søvnen så tenkte kanskje at det var en snill beskjed for noen kvelder siden da jeg hørte masse prat, før jeg hørte en dame sang i en rar rytme Fa-DER JA-cob..Fa..Der...JA-Cob...So.....Ver..Du?

Hmm...håper på svar imens jeg skal sette meg ned å prøve å høre etter hva som skjer..men jeg liker ikke denne følelsen helt sånn hundre prosent. litt noia av den der kulda og litt sånn presse-fornemmelse..men jeg pleier å bli veldig paranoid når jeg først blir det også.

Kuldegysningene man får i møte med åndeverden
er et resultat av at åndene bruker vår energi,slik vi bruker deres. når det så begynner å minke på energien,begynner vi å skjelve å fryse.
Derfor skal man sørge for å være sterk i kropp og psyke
i møte med den andre siden,ved å spise regelmessig og holde seg i form.

Har man mye kraft,så har man mye å gi
men når man begynner å skjelve å riste
er det på tide å lukke døren litt igjen
og komme tilbake til centrum,og kraften i oss selv.
Jeg gjør det med mat,pluss en høylytt sang,etter maten,etterfulgt av en dans med hele kroppen.

Denne skjelvingen og ristningen kan tømme oss for krefter
derfor er det som de sa i gamle dager: Du må ikke gå rundt å fryse.

Har faktisk drevet å rista litt eller "vibrert" her og der. Men jeg har da ikke gjort noe spesielt for å gi fra meg energi til åndene? Jeg er vell like åpen som jeg har vært ellers men vet at jeg må jobbe med lukking fordi jeg går på åpne dører konstant....Hm. rart,men Går nok uansett over om jeg gjør slik du sier. Tusen takk for svar Teleterkji....

Jeg vil ikke ønsket at det skulle gå over
men ønsker heller å lære å leve med åndene,ved å opprettholde en sunn balanse.

No worries, slik jeg opplever det, så ER simpelthen ånde-energiene ofte kalde. Det er ikke noe farlig i det, det er bare slik det er. Har selv en av kraftdyrene/hjelperne mine som jeg kjenner fysisk stadig vekk, hovedsaklig når det dreier seg om healing eller husrens etc. Da kommer han sterkt. Han ligger som en isende kulde oppover langs yttersiden på høyre legg, fra kneet til ankelen.

Forøvrig er jeg i god form, har veldig bra jording, og sliter ikke ut meg på noe som helst slags vis. Er ei heller "Hjemsøkt" av noen stedbundne ånder.

Stedbundne ånder er også som kulde-energier, men det er en stor forskjell, i at den type energier, rett og slett ikke kjennes særlig bra ut. De er ofte veldig intense, nesten ubehagelige å være rundt, man får grøssninger oppover ryggen, og trives ikke særlig bra med slike energier rundt seg.

Hjelperne, som jeg også kjenner som kuldeenergier, er som sagt også kalde, MEN, de kjennes ikke ubehagelige ut i det hele tatt. Det er bare så man smiler når man kjenner dem der. Iblant kan de også kom som en litt kjølig sommerbris, som legger seg rundt en. Ofte kjenner også folk rundt meg disse energiene.

Etterhvert så har det også blitt slik at når jeg kaller på dem, da kommer de, utenom det er det ganske rolig.

Så det jeg vil si er at hvis energiene du kjenner føles UBEHAGELIGE, veldig intense, sterke, og gir deg en DÅRLIG feeling, da KAN det være en stedbunden ånd. Hvis derimot energiene kjennes positive ut, og kommer når du ber om hjelp, DA er det ingen problemer. Da er det energier som er der for å hjelpe deg.

Den fysiske verden og åndeverdenen tilhører to forskjellige dimensjoner,
"i tid" og "utenfor tid",
og all kommunikasjon er utveksling av energier.

Når det oppstår en "kontakt" kan energioverføring ofte føles rent fysisk, som "trekk".
Og trekk oppleves vel stort sett som kulde..

Dette kan oppstå ved alt av energiarbeid, f.eks. ved healing.

Jeg har da alltid hatt disse fysiske følelsene men mulig jeg "tunes inn" på en litt annen måte for tiden. Jeg er oppvokst på en 300 år gammel gård med MANGE ånder. Så jeg tar skjelden turen innom der lenger for jeg er utslitt en uke etter å ha vært der ei natt...Så jeg vet åssen det føles når det er veldig mye aktivitet, får hodepine, sliten, blir lett amper, knyter seg i nakken, tungt å puste, en følelse av trykk rundt meg og de STIRRENDE øynene osv. Men somsagt er det så mye nærvær der og såpass kjent for meg at jeg ikke føler jeg kan sammenligne helt. Men følte ofte kulde da jeg er der hjemme, omtrent hver gang jeg satt forran pcèn kom en dame bak meg og prata veldig mye men jeg hørte bare mumling og kjente denne kulde-brisen, men hun heller er jeg ikke redd, men blir sliten av det om dem er jordbundne. Har hatt endel besøk fra andre dimensjoner av utenomjordiske, da får alt jeg ser på i rommet "blinkende lys-auraer" rundt seg som flytter seg litt frem og tilbake og jeg føler at tilværelsen blir lett og føler en annen bevisthet veldig klart.. Jeg ser at "ting" ligner på romvesen-ansikter og bare VET at jeg har et luftig merkelig lysselskap som kommer for å hjelpe meg med noe, føler det ofte er healing men har aldri kjent kulde fra dem...Får som oftest bare beskjed om "ikke beveg deg så mye, slapp av"
Jeg tror nok som Teleterkji sier at kulde også har sammenheng med mine egne energier..men føler ikke at det er så noe å være redd for.
Mulig jeg bare er for høyt oppe nå, for kulden kjennes mye på føttene så kan være at jeg er ujorda for øyeblikke å må rulle igang energiene her litt.
Tusen takk for svar fra alle!!!

Min erfaring er at det jeg møter i åndeverden reflekterer det jeg møter i virkelighetens verden - og omvendt. Åndeverden sier det samme, bare ved bruk av symbolspråk. Dess lenger “ut” jeg kommer fra hverdagsbevisstheten, dess dypere går jeg inn i min under/over-bevissthet og derfor kan det også bli vanskeligere å oversette symbolspråket.

Min tro er at alt er energi. Det jeg gir full oppmerksomhet, tiltrekker seg den energien. Så enten om jeg elsker av hele mitt hjerte, eller om jeg har dyp frykt for noe(n), vil jeg tiltrekke meg den energien også på åndenivå. Frykt og kjærlighet er motsetninger, og har sterke krefter på astralplanet. Sliter jeg med frykt, kobler jeg meg på de samme energiene i åndeverden, og forsterker dem. Det samme gjelder hvis jeg elsker.

Så jeg ville ikke stolt på ja/nei-svarene jeg fikk i åndeverden, før jeg hadde ordnet opp i den frykten jeg gir oppmerksomhet i virkelighetens verden. Fryktenergien kan komme inn og ødelegge for intensjonen i spørsmålet. Da blir det motsetninger, og forvirrende svar.

Ja skjønner hva du mener. Har opplevd å bli delvis psykotisk til tider når underbevistheten har vist med skrekkbilder av mine værste frykter, gjerne blandet sammen, men de bildene og de opplevelsene merker man nok hvertfall til en viss grad, er ens eget. Jeg tror ikke det samme gjelder når du er åpen for avdøde ånder som prøver å vise deg beskjeder ved å sende deg fysiske føleleser, lukter og bilder som du ikke har kjennskap til frafør. Fint å lære seg å skille dette ja og om man først blir redd er det nok lett å innbille seg sitt eget over på hva som er riktig. Ja/nei spm. på den måten stiller jeg skjelden somsagt, for jeg er ikke helt hundre prosent på det jeg heller og har flere ganger hørt tvilens stemme dukke opp fra megselv og man kan nesten tro det er noen andre..Tror ikke det er så viktig for meg å vite svaret akkurat nå om jeg ikke får det konkret heller. Så mye av det du sier stemmer i mange tilfeller men ikke alltid heller. Takk for svar!