Livet beveger seg

som en bølge

svinger
frem og tilbake
opp og ned

vi lever i
lys og mørker
dag og natt

befinner oss i
ild og vann
jord og luft

i bevegelsen
kan vi finne balansen

men...
er det sånn...
at det som ser ut
som en
bølgerørelse

egentlig er en spirale

spiralen som fører oss fram

spiralen som er i alt liv
inni meg...
og i allt utenfor meg

spiralen som er
både
bølgerørlese og sirkelrørelse

spiralen som er
livet

gunilla

Eller kanskje bølgerørelsen er det som skal til
for å komme lenger inn
for å finne ut
at man alltid
innerst inne
er en del av det hele, inne som ute,
kjenner jeg at skyene på himmelen er en del av mitt indre
og det landskap jeg ser der ute,
er en refleksjon av mitt indre?
Imens noen ser på flyet, ser andre på fuglen.

Husker spesielt i min første mørke sjelsnatt,
omgivelsene rundt meg forandret seg, naturen hadde ikke noe gjemt i seg annet enn skygger som truet, et grått laken lå over min opplevelse av solen, skrekk og gru.
for det var slik jeg følte meg inni meg.

Innvendig har jeg en diger sky.
Og lyspæren på hodet mitt er solen

Spennende og inspirerende refleksjoner.

Eg kjenner kor årstidene virvlar meg ut å inn via spiralmagiens runddans.
Eg kjenner kor sola får meg til å spinne i høgare svingningar oppover
ut frå spiralens centrum eller navle.
Når høsten å vinteren nærmer seg,spinner eg innover igjen mot spiralens centrum,eller navle.

Som ein JOJO