Og med husrensing så tenker jeg ikke storrengjøring og vask av tak og vegger, he he! Men derimot rensing av tunge energier, evt. ånder som henger igjen, gamle følelser og energier som har "satt" seg i veggene osv.

Jeg lurer bare på om det er flere her som driver med dette, og hva er deres erfaringer med dette. Hvordan gjør dere det? Bruker dere tromma, deres egne "ånder" og "hjelpere/guider", eller andre hjelpemidler, eller bare dere selv?

Jeg har hatt en del meget interessante opplevelser det siste halve året mht. dette, men er nysgjerrig på å høre hva dere andre her har erfart angående dette.

Jeg driver ikke med husrensing men jeg har én erfaring.

Jeg tror ikke på at noet er forbannet, men på et sted virket det virkelig sånn.
For en tid siden skjedde en ting som gjorde at jeg følte jeg måtte prøve å gjøre noe.

Jeg tente stearinlys.
Jeg satte meg som når jeg mediterer eller formiddler healing.
Jeg bad om hjelp som jeg pleier å gjøre.

Så forflyttet jeg meg til stedet for å se om det dukket opp noe.

Det gjorde det.
Flere sjeler dukket opp, noen visste ikke at den hadde forlatt denne verden, noen var kvar fordi de måtte passe på stedet som de mente var familiens og deres.
To menn var kvar og passet på hverandre, så den andre ikke skulle stjele noe.

Jeg snakket med disse sjelene og viste dem på lyset, enkelte måtte jeg snakke lenge med andre dro hastiger.
For hver sjel som forlatt stedet så kom et vakkert sterkt hvitt lys på plassen hvor sjelen hadde vært.

Jeg sang også for hver sjel den sangen jeg fikk en gang i skogen, jeg kaller den min helendesang. Kanskje en det en dødssang, jeg synger den alltid for dyr som er blitt påkjørt og ligger døde etter veikanten.

gunilla

Min erfaring er at en standardoppskrift på renselser ikke er d beste.
Egen tilstedeværelse er selve grunnlaget man jobber ut fra,
om man er "låst" fast ved en oppskrift kan det skygge for både det og den ønskelige kommunikasjonen.

Overordnet i jobben er en intensjon om hva som skal gjøres, men ikke nødvendigvis hvordan.

Nesten like viktig er tilstedeværelse.
Man gir slipp på seg selv og trer inn i en rolle, man er autoriteten men viser respekt.
Dette et hellig arbeide og jeg er ydmyk ovenfor beskyttelsen som akkurat det gir -og jeg tar imot den.

For meg har det noen ggr. vært naturlig å "ikle meg en kappe fra en annen tid",
det har både øket fokus og gitt mer autoritet.
Dette er mulig fordi man også "eier" sine tidligere livs erfaringer.

Når jeg kommer til stedet legger jeg/ber jeg om/visualiserer jeg en trygg ring av god energi rundt det.
En slags faderlig autoritær ta-vare-på-energi.
Med dette tar jeg stedet "i besittelse" jeg gjør det til "mitt" for en liten stund.

For å åpne for kommunikasjonen kan en klok ailo-setning være til hjelp,
man spør "det som er der" hva man kan gjøre for det, hva "det" ønsker.

Husk at det er Du, i form av den rollen du står i, som bestemmer hvordan ting fra nå av skal bli.
Men slipp taket i prestasjonsangsten, du er kun en formidler -ikke den som gjør selve renselsen

Ha tillit til at alt og alle som er innenfor energiringen du la over stedet er beskyttet og trygge.

I dette mellomstadiet har man fritt spillerom, dvs. man gjør det man føler er riktig der og da.
Kommunikasjonen med menneskene på stedet kan være viktige linker til "det" som er der,
det kan være energimessige bånd.

Utførelsen:
Foran deg visualiserer du en lysport som er veien videre,
i ringen du la rundt stedet lager du en nye og tilsvarende ringer,
la disse gå som forsiktige men bestemte bølger mot lysporten.
Da driver du tunge energier ++ inn i lyset.

Men før du starter "bølgerekken" ber du "det/de" gå inn i lyset,
gjør dette i kjærlighet slik en far/mor ville gjort det for sine barn.
Mange gjengangere er sjelebiter som noen en gang mistet,
så kanskje hjelpes noen, et eller annet sted, til å bli mer hel igjen..

Noen ggr. kan det føles riktig å be om at slekt fra "den andre siden" tre inn,
dette er aldri noe problem for de vet allerede at noen av deres egne skal vende hjem.


En del av det med å vise respekt er å "holde" rollen fra du kommer til du forlater.
Husk å takke for hjelpen du formidler.


I et hus med mye tung energi kan man sette opp lyselver som fører sånt ut og "dit slikt hører hjemme",
man lager så mange forgreninger man ønsker.

En siste ting, begrensninger på størrelsen av det som heales/renses finnes IKKE,
det er kun en mental tillært blokkering.
Det samme gjelder tidsbegrenset effektivit av energimessig arbeid
-men om man vil kan man safe ved at "det man setter sammen" blir forbundet med + næret av Altets utømmelige kilde.


Dette er utgangspunktet for det som har blitt riktig for meg, fint om noen finner noe av "sitt" i det:).

Men for å si alt kortfattet, det er som en healing.


Lykke til:)

Dette er interessant som en grunnoppskrift.

Den jeg ville lagt til i forberedelsen, er å se for seg et sted for tunge energier kan forsvinne, for å bli fordelt, absorbert og renset i naturens elementer.

Naturligvis, det er som en healing, som du så rett skriver.

Hold sansene åpne når du kommer inn i fremmede hus, Mye usynlig kan befinne seg innenfor veggene.

De største sjamaner renser hus og mennesker bare med sitt blotte nærvær. De lager heller ikke noe styr eller noen ritualer omkring det.

Det bare skjer og man kan merke det. Grunnen er sikkert den at de bærer så mye lys og kraft i seg.

mvh ailo

Har lyst til å tilføye noen tanker angående det med "rotete" hus. Har lest en inspirerende bok om Feng shui som heter "Creating sacred space with Feng Shui" av Karen Kingston.
Nå dreier dette seg om en mer "generell" rens for å få mer flyt i energiene og ikke ting som å hjelpe sjeler over til den andre siden og slikt.

Men huset kan ses som en forlengelse av seg selv, og man kan tiltrekke seg ting på grunn av egne ubalanser.
Hun nevner at hver gang hun skal gjøre en jobb hos noen, blir de først bedt om å selv gjøre et forarbeid. Dette forarbeidet består i å fysisk rense huset for unødvendige ting.
Oppsamling av skrot og ting vi ikke trenger, kan være oppsamling av ting inni oss og som vi har vanskelig for å kvitte oss med. Slike ting skaper dårlig flyt, og kan gjøre det lettere for mer tung energi å komme og bli værende. I hjørner og under møbler liker ting å hope seg opp.
Det fysiske henger sammen med resten. For en stund siden fikk vi besøk av noe i leiligheten som var sendt utenfra, og det var som sagt sendt utenfra, men det var også noe hos oss som lot det få bli der. Så var det og slik at blant annet så jeg noe klissete edderkoppspinn som hang ned fra taket, men......så har da heller ikke taket blitt vasket på ei god stund

Etter en rensing gjør man også lurt i å vedlikeholde det, ved å ta vare på huset. Man kan ta inn noen blomster, tenne lys. Se seg rundt og kjenne etter, er det noe spesielt dette området i huset skulle trenge? Som en frisk farge eller litt godlukt. Er det noe stæsj i veien som sperrer passasjen her..osv.
Det er fint å ta vare på huset som om det lever, hvilket det faktisk gjør. Å spørre veggen hva den trenger.

Å være kallet til sjaman,kan by på mange spennende utfordringer.
Jeg har flere opplevelser med åndelig aktive hus,men en jeg husker godt,var en hytte på fjellet.
En kamerat å meg tilbragte en helg der,og den første kvelden gikk vi inn i sjamanbevissthet.
Min kamerat blir tydelig kraftløs etter kort tid og segner om på sofaen mens han ynker seg og sliter i det jeg opplever som smerte,så ser jeg i korte glimt,en hissig skikkelse med sugerør strekkende seg mot min kamerat utifra hytteveggen,med sugerøret i kontakt med kraftfeltet hans.
Jeg tar tak i ham og forteller hva jeg ser,da skvetter han til, våkner opp,og ser på meg,alvorlig.
For det er noe ekkelt her,og det retter nå oppmerksomheten mot meg.
Jeg blir sint,og i endret bevissthet,ser jeg jaguaren stige fram fra buskaset,og når den brøler
så brøler jeg,høyt og truende,for å fordrive den frekke vampyren som kom ut av veggen.
Det blir god stemning igjen i hytta,etter dette,vi har begge fått bakoversveis,og snakker alvorlig sammen
om sjamanisme i mange timer.
Hytta er bygd på tuftene til en gård,med spor etter steinhus,stikkende opp av gresset.
Det er mye aktivitet der,til å være langt oppi fjella,der ein skulle tru det ikkje var særleg mange som kunne bu,følelsen ein får når ein kjem inn i hytta,er at det er nokon andre som bur der,og at dei nå må flytte seg,så ein sit der med ein følelse av å bli iakttatt fra alle kanter,og at ein bør oppføre seg
slik som det sømes best for folket der,ellers vil ein bli ridd av mara om natta.

Hvorfor rense, og hva er det som renses? Egentlig? Er det vår oppfatning, vår forestilling, som renses, ut fra et eller annet definert behov?

Slik jeg opplever det, er det mange hus og steder som trenger en rens. Det kan være restenergier fra tidligere beboere som henger igjen, og hvis de har vært belemret med sykdom, angst, sinne, depresjoner osv., så setter det bokstavelig talt spor, og gir en tung, slitsom energi i huset.

"Gjengangere" er allerede nevnet her... ånder som trengs føres videre til en annen plass. De kan også husere og lage mye bråk, for å påkalle vår oppmerksomhet.

Energier fra gamle gjenstander er også en form for restenergier, som kan gjøre en plass veldig tung og slitsom å være på.

Men det er også slik at i enkelte tilfeller, så er det faktisk de folka som bor der, som står for de negative energiene...

Så det er mange muligheter, men felles for de fleste av dem er at de gir tunge energier i et hus. Når man går inn der, vil man veldig ofte oppleve tung, tørr luft - noe som gir hodepine, kvalme, man føler seg veldig tørr i halsen, og det er generelt ubehagelig å være der.

Når man med en husrens kan fjerne disse plagene på kanskje bare en times tid, så ja - da er det DEFINITIVT verdt det. Slik jeg ser det er husrens en form for healing. Man healer jo syke mennesker, hvorfor ikke heale "syke hus"?

Opplevelsen i seg selv er subjektiv. Det du opplever som tung energi, kan andre være helt uberørt av. Hva forteller opplevelsen deg? Speiler du skyggesiden din? Hva kan opplevelsen gi deg av kunnskap?


Hvordan kan det ha seg at en ånd ikke går inn i lyset før et levende menneske kommer og sier "du er død, gå inn i lyset"? Er det den subjektive opplevelsen som gjør seg gjeldende igjen og som bestemmer at ånden må bort? Hvorfor må den bort? Den er ikke der for andre enn de som er mottakelige for den. Kanskje er det like så interessant å se på hvorfor man er mottakelig og hvilken lærdom som ligger gjemt i de utslag mottageligheten gir.


Da blir det vanskelig å leve, om man hele tiden skal vaske bort uønskede energier fra gjenstander. Hvorfor er disse energiene uønskede? Hvorfor ikke takke dem i kjærlighet for den lærdom de tilbyr? Den dagen du har tatt et steg videre, er ikke lenger energien tung for deg. Likesom du i dag klarer løfte tyngre enn da du var 1 år, uten at du tenker over det eller opplever løftet som tungt.


Så da healer du dem også? Eller ser du i det speilet de er for deg og gransker speilbildet?


Det er din opplevelse. Den neste som kommer inn, merker kanhende ingenting - eller registrerer det, men står uberørt av det.


Det er et valg, og det er vel et like bra valg som ikke å rense (heale). Verdien i det er individuell. Kan hende var det bra for husets eiere, kan hende var det ikke. Det kommer jo an på øyet som ser og livet som leves.

En liten digresjon:
Den første gangen jeg var på Alternativmessen i Oslo, gikk jeg inn i fysisk sjokk. Det endte med at jeg rømte inn på en trommesirkel, hvor jeg satt og slo én og samme takt, uansett hvilke trommer jeg fikk, i en times tid. Egentlig skulle jeg vært på Ailos opplegg der, men klarte ikke komme meg igjennom hallen.

To år senere var jeg på ny på Alternativmessen. Denne gangen merket jeg ingenting.

Fire år etter dette var jeg igjen på Alternativmessen. Denne gangen opplevde jeg å bli ruset på energiene der.

Det til en ettertanke...
PS: Jeg er ikke imot husrens.
PSS: Jeg er ikke for husrens.
Jeg liker bare å titte etablerte sannheter i sømmene, og se hvilke skatter som gjemmer seg der. Likesom man leser en bok, igjen og igjen, og får noe nytt ut av den for hver gang.

Jeg har ingen forklaring på HVA som skjer, det eneste jeg vet er at de steder der folk bor og virkelig opplever tung og slitsom energi, får en sterk forandring ETTER en husrens.

Dette inkluderer også forskjell i oppførsel på dyr, bl.a. hester, hunder og katter.

Vi mennesker kan sikkert "lure" oss selv til å tro mye rart, men vi klarer ikke å lure et dyr, de oppfører seg naturlig uansett, og reagerer på det de kjenner. Selv hadde jeg aldri drevet med det her, hvis det ikke var for en episode med rens av en plass der min søsters hester nektet å gå forbi. Etter rensen gikk de forbi uten problemer. Tilfeldigheter? Tja, kanskje det.. men rart at slike "tilfeldighet" skjer hver eneste gang man har renset et hus da.

Jeg renset flere hus tidligere. Og har fått mange tilbakemeldinger fra både dem som visste det - og enda flere fra dem som ikke visste det. Et eksempel på sistnevnte:

Jeg var hos en venn en gang for noen år tilbake. Han leide en stor leilighet, der loftet (til tross for meget lavt loftstak) var fullt av små rom, som kanskje har blitt brukt som soverom før. Dette visste jeg ikke før han en kveld tok meg med opp dit. Det var grusomt der oppe - iskaldt og uvennlig. Og da han ville ha meg med inn i et av de rommene, fant jeg fort ut hvor denne energien kom fra. Jeg klarte ikke å gi inn. Men jeg "hekta meg på" energien og begynte å bearbeide den. Straks etter gikk jeg for å ta siste buss hjem, og ble altså sittende og bearbeide denne energien for å vende den om til lys og kjærlighet. Og det fikk jeg til. Jeg kjente det lyste og flammet i meg, og "så" og kjente at det gjorde det i leiligheten også. Da fikk jeg en forundret SMS av min venn, som fortalte meg at hele leiligheten føltes som fyllt av lys og varme og min tilstedeværelse.

Det er virkelig en god opplevelse å fylle et rom eller et hus med lys og kjærlighet. Det er sterkt og de som kommer inn i et sånn rom utbrtyer så og si alltid spontant: "Oi, her var det godt å være!", spirituell eller ei.

Jeg vokste opp i et hus som var fyllt til randen av dårlige energier - mange. Det var veldig urolig der, masse aktivitet. Og en av "målestokkene" mine for om dette var til eller ei, ble katten min. Det hendte ofte at jeg satt i stua og så på tv, da jeg kjente et kaldt gufs komme inn fra storstua. Det kom nedenfra gulvet og opp og alle hårene på meg strittet. Om katten var hjemme ble det lettere å se at det ikke var bare jeg som kjente det - den skiftet helt karakter fra å være rolig og trygg til stivbent å rette stirrende øyne mot et eller annet som jeg ikke så.

Forøvrig har jeg aldri hatt opplevelser med å sende ånder inn i en annen verden e.l. (og heller ikke hatt behov for noen ritualer, "oppskrifter" e.l.), selv om det gjerne kan kjennes ut som om der er menneskelige energier tilstede. Som det blir nevnt, så kan mennesker også sette igjen avtrykk av dårlige energier. Mange merker det, om de kommer inn i et rom der noen nettop har forlatt rommet i en veldig opprørt tilstand, gått fra en uavsluttet krangel e.l. Jeg har forøvrig merket i ettertid, at denne energien i storstua reagerer veldig på tilstanden til de som er i huset. Etter at en slektning hadde bodd der en uke med svart depresjon og mye alkohol i bildet, kjente jeg på hele kroppen at nå var huset "slik det var da jeg var liten". Jeg turte ikke gjøre noe med det akkurat da, men fikk god hjelp av venninne som kom besøk senere på kvelden. Det skulle ikke mye til før temperaturen gikk over fra kald til normal og huset føltes friere å bevege seg i igjen.

"Det er virkelig en god opplevelse å fylle et rom eller et hus med lys og kjærlighet".

Takk, dette er vakkert gjort og beskrevet.

Som man helbreder skal man også selv bli helbredet... av lys og glede.

mvh ailo gaupr

Lys og kjærlighet.
Ja. Takk. Det er det jeg forsøkte skrelle meg frem til.

Om man omgir seg med lys og kjærlighet, så smitter det over på omgivelsene. Likesom lyspartikler, hvis naturlige formasjon er uorden, ordner seg etter DNA'ets påvirkning - og forblir ordnet etter at DNA'et er fjernet.

Jo mer integrert lys og kjærlighet er i ens væren, desto bedre blir verden (les: omgivelsene, som f.eks. hus man kommer inn i) ved ens nærvær alene. Legger man til en intensjon om å spre lyset og kjærligheten, er effekten proporsjonal med tilstedeværelsen.

Hva blir da igjen å rense?
Og hva med veien frem dit, er det omgivelsene eller jeg selv som bør søke renselsen?
(Jeg gjør som Ole Brumm og sier, "Ja, takk! Begge deler.", men finner det stadig mer interessant og givende å reflektere over temaet - på ny og på ny, da det gir ny forståelse hver gang.)

Ja, ikke sant det smitter! Man kan dra flere paralleller til naturfagets lære om atomer og svingninger fra det å spre lys og kjærlighet.

Men angående om der er noen vits å rense et hus, så vil jeg vel tro at ja, det er det. De fleste (eller mange?) har liten eller ingen formening om hvordan energier fungerer. De kan nok kjenne at der er noe kaldt og ugjestfritt i huset deres f eks, men de kommer ikke på at de kanskje kan gjøre noe med det selv. Dessuten trenger det jo ikke være dem selv som har egget fram denne energien. Om man da går inn og fyller hjemmet deres med lys og kjærlighet og dette gir utslag i at de følere seg lettere og tryggere der. Da bidrar man vel til at noen kan få "Ja takk, begge deler"?!