Innvielse, det kan jo gå over mange plan?
Eller er det en enkelt hendelse som gjør innvielsen?

Hva skal man forvente av noen som har blitt innvidd, og hvem setter
"malen" for om det er innvielse eller ei?

Jeg lurer litt på dette, og hvem følger deg så på den veien,
for det må jo være noe mer enn bare din/sin egen opplevelse
som blir lagt til grunn for innvielsen?

Hva forventer vi av oss selv etter en innvielse?

Hva blir man invidd til?
Og hvordan fungerer det i praksis?

Med endel mennesker som jeg har snakket med i det siste har dette vært ett tema, og alle har
totalt forskjellige syn på det....

Håper å få høre andres synspunkter..

Hei

Jeg er ganske ny innenfor grenen sjamanisme, men slik jeg ser det finnes det pr. idag ingen ritualer for å bli innvidd som sjaman. Å innvi betyr jo bare i utgangspunktet at man får ta del i ny kunnskap eller nye opplevelser. Slik jeg ser det blir man innvidd i det man tar steget inn i feltet sjamanisme og på den måten får nye opplevelser og ny kunnskap. Dersom noen skal følge en på denne veien må det først og fremst være hver enkelt sin åndelige veileder. Har heller ikke hørt at det var noen form for eksamen eller innvielse ved de gamle sjamanskolene. I allefall er det bra at det ikke finnes ritualer som sier "du er innvidd eller du er ikke innvidd" for da har det lett for å bli liksom "Dem og Oss". Innenfor wicca er det innvielsesritualer og jeg har sur erfaring fra det miljøet hvor alle var opptatt av om du var innvidd eller ikke. Det ble aldri spurt om erfaring eller kunnskap. På den korte stunden jeg har deltatt innenfor en gruppe sjamaner har jeg lært mye og jo mer jeg lærer, jo mer klar over er jeg om hvor lite jeg vet. Det er spennede og gir meg en indre fred med meg selv. Derfor føler jeg meg innvidd i noe større enn meg selv.

Jørn

Men det er ikke alle som ser selv at man vet lite...

Det er alltid noen som kan - eller vil kunne mer - enn det de faktisk kan...

Detrfor spørsmålet..

Takk for svar

Inn-vigelse........
Viktigare enn å ha ein heildundrande innvigelse er det vel at ein har tillit, - og at det faktisk fungerer?
Innvigelsar innan sjamanisme kan vel også gjerne ha ein kulturell/rituell vinkling,
eller og ein veldig personleg opplevd vinkling?
I samfunn i verden der ein sjaman nyter sosial ansjåelse og respekt i form av sin stilling(inntil det motsette er bevist), vil vel den sosiale innvielsen ha ein stor betydning, medan i eit samfunn som vårt, der slike aktivitetar kan vere nærmast eit tabu, er vel å vere innvigd av andre ikkje så viktig, kanskje?

En kvalitett kan ikke virkeliggjøre seg uten en representativ kvantitet. En hver mening bør illusterer seg i en form. For meg, å ha et bestemt og planlagt ritual eller seremoni til innvielse gir en bedre motivasjon og større tilhørighet, uannsett
Cheers