Religionshistoriker Hanne Nabintu Herland sier blant annet dette til den samiske avisa Sagat (5. mars):



og:



jaujau...

Dette kommer i etterkant av at Ronald Kvernmo og Ailo Gaup har vært i avisa.

Er det religionshistorikeren Herland som her taler,
eller er det privatpersonen?

Kan ikke se tegn til ikke-dømmende holdning eller et snev av objektive linser her?

Jeg trodde negative, følelsesladde ord, brukt i beskrivelse av en "religion", var fjernet fra reiligionshistorikerens vokabular, fra religionsvitenskapen.

Kommer hun med påstander uten kildehenvisning, eller er det noe
bestemt hun henviser til? Eller "synser" hun?

En ting er det å ha for-dommer som privatperson, det kan jeg ikke helt si meg fri fra selv, noe helt annet er det med religionsviterens hatt på.
Hennes uttalelser her, om enn de er tatt ut av sin sammenheng, ville stått til stryk på en laveregradseksamen i religionshistorie. Selv der kreves et etisk gangsyn.

Jeg trodde studiet av "new age" og moderne religion ble behandlet med mer respekt, enn det jeg kan lese ut av hennes utsagn her.

Hilsen en med dakini-hatten på,
med et crazy smil

Her fant jeg litt av artikkelen:
http://www.sagat.no/index.php?id=54&article=22509


Ironisk at dama ser ut som en pornoskuespiller

Må si jeg fikk fullstendig hakeslepp over denne uttalelsen her

Det finnes vel knapt nok noe mer uvitende enn kunnskapsrik uvitenhet.

Hvilket fantastisk og slagferdig innlegg, Shri!
Det er en sann fryd å lese.

Hvilken verden lever denne Hanne Herland i ..... (Hoderystende ordløs)

(vet ikke hvorfor samme innlegget kommer to ganger)

Takk for at du la ut denne tråden Ofela!

Jeg har fått verdens, sterkeste bekreftelse
på, at jeg er på vei ut av frykten, frykten
for så mangt.

Jeg hadde selv sterke ambivalente holdninger
til sjamanisme og sjamaner, da jeg begynte med
dette. Jeg har jo sagt ting til Ailo, som jeg ikke
skal gjenta her. Men det var på grunn av en nedarvet
frykt, fra min morsslekt, som så vidt jeg vet, har samiske
røtter. Det var der, jeg opplevde den ambivalente
holdningen til samer, og fordømmelse av hva de
representerte. Men allikevel oppsøkte de en samisk
helbreder, når ulykken var ute. Og det gjorde jeg også,
selv om jeg var livredd

Og det er jo bare et urkomisk sammentreff, at jeg
er på vei til å gjenerobre min egen seksualitet, midt
oppi at jeg leser Herlands uttalelser. Jeg må innrømme,
at når jeg leste det første innlegget ditt, så gikk det
et fryktsenario gjennom meg, før det jeg vil kalle en
rettferdig harme, kom over meg. For første gang har
jeg stått opp for meg selv og mine valg, og sagt fra hva
jeg mener, i et offentlig rom, når de mest fordømmende holdninger
møter meg, fra kristent hold. Der jeg før tiet, taler jeg nå!

Ja, det er bare urkomisk, at jeg med mine tidligere fordommer,
sitter midt i smørøyet, til å få et nytt og bedre liv. Seksualkraften
er ikke annet enn livskraft, enn skaperkraft. Og ingen skal fortelle
meg at jeg mangler en etikk og moral for det.

Nå gidder jeg ikke kaste bort mer energi på Herland, enn å ønske
henne lykke til på hennes reise gjennom livet.

Jeg kommer selv fra en familie som mener jeg er djevelbesatt.
Jeg trodde en tid at jeg hadde frigjort meg selv, eller rettere sakt beholdt friheten gjennom prøvelser. Så begynte jeg å bli bevisst alle de låste, ubevisste mønstrene som styrte meg og jeg ble etter hvert klar over at det var overveldende mye som lå utenfor min kontroll og oversikt. Da begynte jeg å tvile på meg selv og alt jeg hadde kommet fram til. Min virkelighetsforståelse begynte å rakne. (Var det egentlig ikke meningen at mennesker skulle få evnen til å manipulere materien, skape sin egen virkelighet, i kraft av seg selv og for sin egen del? Jeg kjente en avmakt på vegne av menneskeheten. Den makten vi trodde vi hadde framsto som en illusjon, en vits. Var vi egentlig skapt for å tjene?)

Mitt naturlige forhold til sjamanisme/åndelighet endret seg. Jeg hadde tidligere hatt opplevelser som skremte meg. Familien min hadde tatt meg med til kirken, gitt meg en bibel og utvalgte vers jeg skulle lese når det sto på. ”For så høyt elsket Gud verden at han ga sin sønn…”

Det føltes som lenge siden. Nå var det egentlig selve kirken som skremte meg. Plutselig kunne hodet fylles av kirkeklokkers ville klang og en følelse av at alt var for sent. Et minne om at jeg hadde brukt magi kunne komme opp . Jeg kjente et mørke i meg vokse.

Kanskje er det egentlig et fruktbart mørke. Mørket som føder lyset, som spiren henter næring fra. Kirken mangler livskraft og menneskelighet.

Jeg reagerte på det hun kaller fremmede krefter i hennes uttalelser.Det vitner om at hun ikke har giddet å sette seg inn i emnet men slenger ut en vemmelse som en forlengelse av sin egen frustrasjon mot den voksende interessen for sjamanismen.
Bildet som er tatt av henne sier mer om dennes person
og hennes følelses liv,en det hun faktisk uttaler seg om.
Kanskje er det et rop om oppmerksomhet fra sjamaner
landet rundt,et febrilsk ønske om en reaksjon,en forandring i hennes liv,healing?
Alle har rett til sin mening,men her kaster dama bensin på et bål,er min mening.
La oss sende våre gode tanker til henne,allikevel.

Dette fant jeg i Aftenposten i dag;
Prest vil at kirken skal utdanne eksorsister;

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks ... 554031.ece


Hva er forskjellen på eksorsisme og sjamanens ekstraksjon,
hva er forskjellen i menneskesynet? Og hva er forskjell på i synet på
besettelse og tung energi?


Et svar kan vel være som du Ofela skriver;
"Kanskje er det egentlig et fruktbart mørke. Mørket som føder lyset, som spiren henter næring fra".

Jeg selv har mange foreløpige svar, men da det ennå er noen rester av frykt i meg, i møte med kirkens syn, går jeg meg lett bort i egne spørsmål og svar.