Jeg våknet i dag morges med en gammel drøm sitrende i cellehukommelsen:

Jeg sitter i ringen rundt bålet sammen med vise menn. Har et ullteppe rundt meg. En vismann, kledd i fotsid hvit kjortel, reiser seg og sier jeg skal følge han, for han skal vise meg ’Babyen’. Jeg nøler, men tenker det vil være uhøflig å avslå. Vurderer om jeg skal beholde teppet eller legge det fra meg. Jeg lar det ligge, og følger etter han ned gjennom en lem i gulvet, ned noen trapper, inn i en lang korridor der vakre, rødlige tepper og tekstiler danner avlukker. Innenfor disse avlukkene kan jeg skimte mennesker i aktivitet, men ser ikke hva som foregår.
Brått er det ingen avlukker mer. Det åpner seg et stort endeløst rom. Midt i rommet er det en stor seng. I senga ligger ei jente. Hun er naken, ikke tildekket, og det ser ut som hun sover. Hun er mørkhåret, har litt grove trekk, er ikke spesielt pen. Med svært elskovssyke, erotiske bevegelser begynner hun å bevege seg. Jeg vil helst skynde meg videre, men vismannen holder meg tilbake og sier jeg skal hilse på…. navnet har jeg glemt. Jeg stopper halvveis opp, og hun kommer mot meg med utstrakte armer. Vismannen går videre. Er det en kvinne? En mann? Jeg ser at det er begge deler, et androgynt vesen – det hele kjønn. Det stryker meg over kinnet og halsen, med kinn og armer. En sitrende, rislende, deilig følelse renner gjennom hele høyresiden, og brer ser derfra ut i hele kroppen. Jeg stritter og kjemper imot. VIL IKKE gi meg over, VIL IKKE gi meg hen til denne uendelig deilige følelsen.


I årenes løp har jeg flere ganger i drømme møtt igjen denne ualminnelig deilige erotiske, smeltende, gjennomtrengende energien, slik som ... (jeg tror kanskje disse ordene som sto her endret en relasjon, - i hvertfall begynte det denne dagen - jeg visker det ut nå ...)

wow...Det himmelske bryllup

nydelig å lese om erfringene dine,
og det vekker noe i meg også.

Ja, slipp taket. Ikke kjemp i mot.

Takk for at du deler med oss, min venn

RITA

Bare noen (forhåpentligvis nyttige) betraktninger om babyen.

Denne babyen er født, men som alle andre babyer har den mye å lære før den blir voksen (det er jo slik livet fungerer). Denne babyen oppførerer seg svært seksuelt, noe man kan forvente fra en voksen kvinne?/mann?, men dette blir likevel fremvist som en babys oppførsel.

Babyen er tvekjønnet. Skal babyen bli fruktbar må den velge et kjønn, enten mann eller kvinne. Kun en kjønnsmoden kvinne sammen med en kjønnsmoden mann kan være fruktbar (hvis vi ser bort fra kunstige måter dette kan gjøres på nå til dags). En seksuell forening med en baby kan ikke produsere et avkom, men en voksen kvinne kan fungere som en læremester for en baby som så kan følge og sitte sammen med vismannen når den har blitt voksen. De vise i sirkelen har ikke et seksualisert forhold til verden, men er opptatt av å vise frem ting som de er og kan gjøre det fordi de har sine drifter under kontroll.

For meg handler denne drømmen om foreningen av det maskuline og feminine prinsipp.
I individet.
Når motsetningene, polaritetene maskulin-feminin i meg forenes, skapes en ny enhet som svinger på en høyere frekvens. Et høyere bevissthetsnivå. Det er ’babyen’, det Androgyne vesen, det hele kjønn.
I teorien.
Jeg vil erfaringen. Romme denne følelsen. I meg. For å løftes bevissthetsmessig.
For å kunne følge vismannen videre i hans spor. Hvor - det sier drømmen ikke noe om…

Du følger i vismannens spor
inntil en dag sporene slutter midt ute i intet
og du innser at du skal vandre videre
som en vis kvinne og etterlate
deg egne spor
som andre igjen
kan følge

Spennende drøm er det du drømmer.
Jeg vil ønske deg mange flere.

- so it is -

Takk, du skriver vakkert
her
og ellers på Sjamansonen

Den gudommelige KJERLIGHETEN er betingelsesløs og altinkuderende.

Total.

Når to subjekter forenes, oppstår ekstase, som jo er universets sterkeste vibrasjon. Her finnes all innsikt. Alle muligheter.
La det skje.
Hvis noe er farlig, er det livet. Ikke døden.

Takkfor at du deler dette med oss.

Zevs.