Han står stolt og rakrygget med bred benstilling. Hendene holder om seidestaven som står foran ham. Han løfter staven og setter enden hardt og kontant kontant ned.
Han oppdager at jordoverflaten har samme konsistens som overflaten på havet. En liten ring danner seg på samme måte som når en stein treffer i stille vann. Ringen utvider seg og blir større. Flere ringer følger etter og brer seg rundt hele jorden og tilbake. Det ene lille støtet i bakken skaper vibrasjoner over hele jorda.
Et blått lyn slår ut av nedre del av staven, og graver seg nedover i Moder Jord på samme måte som et tre skyter røtter ned for å skaffe næring. I samme øyeblikk som lynet slår nedover, kommer en rød kraft nedenfra og oppover i staven som et svar. Lynet slår hardere og hardere, dypere og dypere. Svaret kommer kontant! Den røde kraften slår hardere og hardere, høyere og høyere. Til slutt når lynet senter av jorda og den røde kraften står som en søyle opp i himmelen.
Så begynner dansen…han står med lukkede øyne og danser med staven. De bølger frem og tilbake på samme sted.
En stemme hvisker ham i øret: ”Mitt blod er ditt blod." "All verdens staffasje, gull og glitter betyr ingen ting." "Husk at det er stor kraft i de som er tilsynelatende grå og uttørket også.”
Dansen ebber ut. Staven vibrerer, for så å bølge frem og tilbake før den faller til ro.
Registrert: 18 Jan 2010, 16:28 Innlegg: 157 Bosted: Trondheim
Hva er forskjell på seidestav og shamanstav og er dem alltid lange disse stavene? Finnes det staver som er 1 meter lange i shamanismekulturen feks? Rare spørsmål kanskje men. Veldig bra skrevet om staven......!
..og i dansen med staven, kommer kraftdyrene til syne, ..min venn slangen kommer frem fra sitt skjul, og bukter seg oppetter staven mot meg, ..bjørnen ..og ulven ..de danser i takt med stavens kraftfulle svingninger, ..ørnen seiler på sine vinger, og bringer meg inn i himmelhvelvingen hvor jeg skuer ned på mine forfedres tufter, ..og der oppe overtar reinsdyret den vidunderlige reisen inn i det mytologiske landskapet, ..jeg griper tak i hornet og klamrer meg til reinsdyrets rygg, og vi raser gjennom generasjonenes tidløse
..og der møter jeg min veiviser i livet, ..i vinterlanskapet står lavvoene ..det blåeste havet jeg har sett ..det hvite lyset hvitere enn hvit, ..jeg tar av meg stjerneluen i ærbødighet for henne som skapte meg og bøyer mitt hode
..tilbakereisen gjennom dimensjonene ser jeg tegnene ..de jordslige symbolene som forteller hvem jeg er ..mine forfedres signaler om identitet
Brukere som leser i dette forumet: Ingen registrerte brukere og 1 gjest
Du kan ikke opprette nye emner i dette forumet Du kan ikke skrive innlegg i dette forumet Du kan ikke redigere dine egne innlegg i dette forumet Du kan ikke slette dine egne innlegg i dette forumet Du kan ikke laste opp vedlegg til dette forumet