Jeg møtte en sjamandame tidligere i en drøm. Det var en drøm der jeg lekte med mange ville ulver i en inngjering, jeg lekte med dem for å overvinne frykt, og følte at det var noe i megselv jeg jobbet med samtidig som det var en test. Da jeg var ferdig gikk jeg ut av inngjeringen i det snøfylte landskapet og gikk 2 meter over bakken i en mørk "åpning" hvor jeg møtte sjamandamen som også lignet en mann på en måte, hun hadde jo kortklipt hår til ørene og rødbrune små fjær i håret og en stor lag-på-lag kappe som var svart. Jeg spurte hvilket kraftdyr jeg hadde og hun så lurt på meg og ba meg gjette. Jeg viste at det var noe hvitt så jeg tippet due eller isbjørn, jeg turte ikke si ulv for jeg følte det var å utpeke megselv til noe så kraftfult og si at jeg var "stor", men jeg forsto at det var ulven da jeg våknet, og slik begynte min reise for å bli bedre kjent med kraftdyr via å lese og å melde meg inn her og se sammenhenger fra tidligere i livet også. Har siden dette prøvd å reise til andre verdner, opplevde mye men det eneste jeg føler for å si var at reisedyret som møtte meg var en svart hest, jeg var litt redd den pga dens ville natur men steg opp på den og ting skjedde, siden jeg kom tilbake fra den reise har jeg lukta sterk hestelukt rundt meg.
Har aldri hatt serlig god tilknyttning til hester og likt kuer bedre, husker bare min visjon for flere år tilbake hvor jeg så en brun hest ligge på soveromsgulvet mitt, noen hadde kuttet av den bakføttene og der lå den og blødde, jeg fikk så inderlig vondt av det synet.
Satt nylig ute da synet av sjamandamen slo inn i hodet mitt som en hammer. Og jeg så henne klarere enn jeg har sett en ånd på mange år, stemmen hennes hørtes helt klart i mitt indre.
Jeg begynte å stille henne spørsmål..Og hun svarte meg i et merkelig kodespråk som brakte meg mer og mer nærme energien hennes i dets mystikk.."Jeg føler at jeg har så dårlig tid til å gjøre det jeg skal her i livet" sa jeg..."Jeg føler meg rastløs og sliter med å finne fred"
Hun så på meg, og jeg viste at jeg ikke måtte bli redd for det neste jeg så..Hun tok armen sin inn i hjertet sitt og røsket ut en klokke fra hjertet...Hun viste den til meg, før hun spiste den opp igjen, og den falt tilbake til hjertet hennes. Så sa hun: "Du er din egen Klokke-Tikker"....Gi degselv gaven av tid. Ta all tid du trenger, og gjør hva du vil med den. Så begynte hun å tale i tunger igjen.."Skal du reparere dine tanker, eller skal dine tanker reparere deg?"
"Skal du hele tiden eller skal du la tiden hele deg?"
Hun svaiet og danset til musikken jeg hørte på, akkurat slik jeg følte den, før hun satte seg ned på bakken og lekte med steiner slik som jeg gjorde som barn..Som for å vise meg hva jeg egentlig hadde lyst til.. Hun viste meg også den sorte hesten som sto forran meg, og sa til meg at jeg skal bli bedre kjent med den. En del av meg ble redd denne hesten igjen, men jeg viste at den representerte noe i megselv. Jeg gikk inn i hestens vesen og det var så magisk..så skjørt men så sterkt....Jeg var hesten, og hesten så inn i hjertet sitt som dunket...det var så vakkert, hjertet til hesten, og hesten hvisket til segselv.."Her står jeg, stødig og i ro, og lytter til mitt eget hjertet, jeg hører hva de andre sier om meg og mitt, men jeg skal lytte til mitt hjerte, og ta vare på det....Jeg er sliten av å høre andres sårende ord og ta meg nær av dem, jeg vet at jeg er klok når jeg hører på hjertet mitt, der vet jeg best"...Jeg kjente vinden i manken, og de stødige vakre hovene som flyttet på steinene under seg..Sterk og stødig men vakker og følsom er hesten....
Og så tenkte jeg på hvordan jeg hadde latt ting gå meg til hjertet i det siste, tilogmed sjamansonen, og frykten for å ikke bli akseptert her..For jeg har vært det sorte får hvor enn jeg har gått...Jeg har bare sluttet å være stolt av det, og av hjertet mitt, fordi det sier meg andre ting enn hva andre mennesker hører.
Jeg spurte så sjamandamen, om jeg på grunn av alle mine opplevelser, var en sjaman.Hun ventet lenge før hun sa, "Spiller ingen rolle hva man kaller ting, det som er viktig er hva du gjør, og at du gjør det for deg, om du finner kraft i å tro at du er sjaman, så gjør du det" Jeg er en sjaman på min måte, og har respekt for dem som er det på sin måte. Like før opplevelsen var ferdig lente sjamandamen seg imot meg og klemte meg, lenge, jeg ble helt satt ut, og hun sa i en lattermild tone "tror du ikke sjamaner kan klemme?........Mitt barn"
Og nei, jeg hadde kanskje trodd dem var "for kraftfulle for slikt"...Og jeg følte at jeg druknet i kjærlighet for at denne kraftfulle kvinnen kalte meg "mitt barn"
Natta etter at jeg opplevde hestens hjerte i meg, sov jeg med hånden på hjertet. I dag følte jeg at hesten løp i hjertet mitt.
Skjedde andre ting også, men har allerede skrevet langt nok nå. Men tenkte jeg kunne dele noen av mine egne opplevelser som mer innen sonens tema.
Jeg er meg, kall meg hva du vil, stødig som en hest med vinden i manken..gir jeg megselv en gave av tid..for illusjonen av tiden er noe som har stresset hjertet mitt...Jeg kan gjøre som jeg vil.
For jeg tok også klokka ut av hjertet, før jeg svelget den igjen, jeg og.
...
Logg inn
Registrer deg
Hjelp
Søk
Må si at du smiler pent.
Inn i naturen
Sjamansonen
The Shamanic Zone