| Tro, håp og kjærlighet, vinterversjonen |
|
Jeg nynner litt i blant. Nynner litt og leter etter hjertet, synger for det. Når jeg sitter stille kan jeg høre en bjelle, som om den tonen rommer all lys, jordens lyd, og lyd fra det høye, også min spede stemme og din.
Det er lenge siden jeg har sunget for full hals. Stått i stormen ved havet og gaulet, eller stått i skogen og brølt mens vindern rusker. Mitt sjamanarbeid og min virksomhet foregår mer og mer i stillheten, den stillheten som svelger lyden. Den er som hvit snø, den som legger seg over alt, og gansske lydløst. Å være sjaman i hverdagen er for meg å holde sinnet åpent og la tankene møte endringsenergien. Elva velger ikke å renne nedover. Havet velger ikke sine dønninger. Hvert snøfnugg er unikt, ulikt alle andre som legger seg til rette i snøfonnene, ulike som deg og meg og du der borte. Endringene skjer fordi det er mulig og ønskelig. Det skjer som en følge av en lang rekke faktorer og forhold. Man kan velge den gode veien igjen og igjen, like fullt kan det være som om man står stille. Eller går i ring. Man kan bli utslitt av det. Hva er så de faktorene som utgjør endringsenergien? Den rette tonen, det klare sinnet, øyet som ser, de frigjørene bevegelsene ... og tro, håp og kjærlighet. ailo gaup Kommentarer (11)
  skrevet av Takknemelig, februar 06, 2012
Jeg visste ikke om ordet før i dag, men jeg er nok i endringsenergien, og har plaget meg selv med spørsmål, hvordan? hva?? hvorfor???
Derfor gir det meg uendelig mye å bli minnet om ordene disse dine Elva velger ikke å renne nedover. Havet velger ikke sine dønninger. Hvert snøfnugg er unikt, ulikt alle andre som legger seg til rette i snøfonnene. Og jeg velger ikke tårene som fyller i øynene mine, før jeg slipper til endringsenergien
 skrevet av nyjord, februar 06, 2012
Hva som skal til, er vel litt av alt
men mest er nok det å gi slipp slippe taket så en kan drive med i endringens elv føres avsted med bølgen av kjærlighetens glede og forventning håpet om en eventyrlig vandring og tro på energiens flyt
skrevet av til den stille lyd, februar 10, 2012
Det er min tro og mitt håp og min kjærlighet
som gjør at jeg kan la ordene fare med vinden flyte med pusten overgi det som var og det som kommer i tillit til at klokkene vil kime inn i den dypeste stillhet og ut i det som åpner seg som det vareste, som det mildeste som det mest dyrebare OM
skrevet av til den stille lyd, februar 10, 2012
I vinterlandet i nord
jeg visste ikke at under det hvite dekke var alt så stille mellom verdenene svevende litt i demringen et litt annet land en litt annen virkelighet er det der Saivo er alltid grønt og fruktbart
skrevet av i det stille lys, februar 10, 2012
kan vel Saivo være over alt
ser man godt etter og mellom ting og tang i hvertfall bortenfor
Skriv kommentar
|
RSS for kommentarer
Inn i naturen
Sjamansonen
The Shamanic Zone
takk!